Norske forskere kartlegger arvematerialet til alle organismer på jorden

The Human Genome Project var verdens største internasjonale biologiprosjekt og fikk kartlagt rekkefølgen av byggesteinene i det menneskelige arvematerialet – også kjent som menneskegenomet. Et «genom» er hele arvematerialet i en organisme og omfatter alle genene og andre DNA-sekvenser. 

Nå som menneskegenomet er kartlagt, har forskere fra hele verden begynt å samarbeide om et enda større prosjekt - The Earth BioGenome Project (EBP). I 2018 gikk startskuddet for EBP har som mål å kartlegge genomene til alle de 1,5 millioner eukaryote artene på jorda i løpet av ti år. Eukaryoter er organismer som har cellekjerne i cellene og inkluderer blant annet planter, dyr og sopp, men ikke bakterier. 

Bedre matproduksjon og medisinsk behandling

Den norske delen av The Earth BioGenome Project, EBP-nor, ledes av Kjetill S. Jakobsen fra Universitetet i Oslo. Professor Jakobsen understreker at genomsekvensering av alle organismer på jorden vil bli en enormt viktig informasjonskilde for å forstå biologi av alle slag.

«På samme måte som internett endret verden ved å gjøre informasjon tilgjengelig for alle, vil det å genomsekvensere og dokumentere alt liv på jorden åpne opp nye muligheter for menneskeheten», sier Jakobsen. 

«Vi kan forbedre matproduksjon. Vi kan forbedre medisinsk behandling, og vi kan sikre biologisk mangfold og bærekraft ved å få en bedre forståelse av evolusjonen», sier Jakobsen.

Mer lønnsom oppdrettsnæring 

Den norske delen av prosjektet, EBP-Nor, skal bidra til den globale jobben ved å genomsekvensere de 70 000 artene som fins i Norge.

«Her på Universitetet i Oslo startet vi tidlig med den nye genteknologien som vi skal bruke i EBP-nor. Helt tilbake til 2009-2010, sekvenserte vi genomet til atlanterhavstorsken ved hjelp av moderne teknologi», sier Professor Kjetill Jakobsen. Resultatene ble publisert i 2011. 

Kartleggingen av torskegenomet har gitt forskere ny innsikt. For eksempel det at torsken har et unikt immunforsvar, og i 2016 fant forskerne genet som bestemmer kjønn. Dette kan gjøre oppdrettsnæringen mer lønnsom.

Vi kommer til å endre verden 

Det prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS), publiserte en hel utgave med ti artikler dedikert til The Earth BioGenome Project i januar 2022. Professor Kjetill Jakobsen var medforfatter på en av artiklene.

Ifølge PNAS er Earth BioGenome Project det største og mest ambisiøse vitenskapelige prosjektet i biologiens historie. 

«Vi kommer til å endre verden», sier Kjetill S. Jakobsen. 

Millionstøtte fra Forskningsrådet

EBP-nor er delt opp i tre faser og Forskningsrådet har tildelt EBP-Nor 30 millioner kroner til å gjennomføre første fase av prosjektet. Arbeidet ledes av prosjektleder Kjetill S. Jakobsen, som er professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

EBP-Nor er et partnerskap med de største universitetene i Norge; UiO, NMBU, UiB, NTNU, Uni Nord og UiT, forskningsinstituttet SINTEF, i tillegg til REVOcean, The Life Science Cluster, Miljødirektoratet, og ArcticZymes Technologies. 

Se video om Earth BioGenome Project Norge

Om Institutt for biovitenskap

Forskningen ved instituttet dreier seg om å forstå fundamentale biologiske prosesser fra molekylært og cellulært nivå til populasjons- og økosystemnivå. IBV gir forskningsbasert undervisning og forskerutdanning av høy kvalitet innen et bredt spekter av biologien, - eksempelvis biokjemi, mikrobiologi, fysiologi, genetikk, evolusjon, økologi, bioinformatikk og bioteknologi.

Om Senter for digitalt liv Norge

Forskningsprosjektet EBP-Nor er en del av Senter for digitalt liv Norge som er et nasjonalt senter for bioteknologisk utdanning, forskning og innovasjon. Senteret skal tilrettelegge for transdisiplinært samarbeid på tvers av institusjoner, faggrenser og prosjekter.

Senteret drives i samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Oslo universitetssykehus (OUS), SINTEF og UiT Norges arktiske universitet. Senteret er finansiert av Forskningsrådet og drives av en kompetansehub og inkluderer en forskerskole og over 40 forskningsprosjekter.