Norske forskere kartlegger arvematerialet til alle organismer på jorden
Du har kanskje hørt om The Human Genome Project? Nå som menneskegenomet er kartlagt, har forskere fra hele verden begynt å samarbeide om et enda større prosjekt - The Earth BioGenome Project (EBP). Den norske delen av prosjektet, EBP-Nor, skal bidra til den globale jobben ved å genomsekvensere de 70 000 artene som fins i Norge.

The Human Genome Project var verdens største internasjonale biologiprosjekt og fikk kartlagt rekkefølgen av byggesteinene i det menneskelige arvematerialet – også kjent som menneskegenomet. Et «genom» er hele arvematerialet i en organisme og omfatter alle genene og andre DNA-sekvenser.
Nå som menneskegenomet er kartlagt, har forskere fra hele verden begynt å samarbeide om et enda større prosjekt - The Earth BioGenome Project (EBP). I 2018 gikk startskuddet for EBP har som mål å kartlegge genomene til alle de 1,5 millioner eukaryote artene på jorda i løpet av ti år. Eukaryoter er organismer som har cellekjerne i cellene og inkluderer blant annet planter, dyr og sopp, men ikke bakterier.
Bedre matproduksjon og medisinsk behandling
Den norske delen av The Earth BioGenome Project, EBP-nor, ledes av Kjetill S. Jakobsen fra Universitetet i Oslo. Professor Jakobsen understreker at genomsekvensering av alle organismer på jorden vil bli en enormt viktig informasjonskilde for å forstå biologi av alle slag.
«På samme måte som internett endret verden ved å gjøre informasjon tilgjengelig for alle, vil det å genomsekvensere og dokumentere alt liv på jorden åpne opp nye muligheter for menneskeheten», sier Jakobsen.
«Vi kan forbedre matproduksjon. Vi kan forbedre medisinsk behandling, og vi kan sikre biologisk mangfold og bærekraft ved å få en bedre forståelse av evolusjonen», sier Jakobsen.
Mer lønnsom oppdrettsnæring
Den norske delen av prosjektet, EBP-Nor, skal bidra til den globale jobben ved å genomsekvensere de 70 000 artene som fins i Norge.
«Her på Universitetet i Oslo startet vi tidlig med den nye genteknologien som vi skal bruke i EBP-nor. Helt tilbake til 2009-2010, sekvenserte vi genomet til atlanterhavstorsken ved hjelp av moderne teknologi», sier Professor Kjetill Jakobsen. Resultatene ble publisert i 2011.
Kartleggingen av torskegenomet har gitt forskere ny innsikt. For eksempel det at torsken har et unikt immunforsvar, og i 2016 fant forskerne genet som bestemmer kjønn. Dette kan gjøre oppdrettsnæringen mer lønnsom.
Vi kommer til å endre verden
Det prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS), publiserte en hel utgave med ti artikler dedikert til The Earth BioGenome Project i januar 2022. Professor Kjetill Jakobsen var medforfatter på en av artiklene.
Ifølge PNAS er Earth BioGenome Project det største og mest ambisiøse vitenskapelige prosjektet i biologiens historie.
«Vi kommer til å endre verden», sier Kjetill S. Jakobsen.
Millionstøtte fra Forskningsrådet
EBP-nor er delt opp i tre faser og Forskningsrådet har tildelt EBP-Nor 30 millioner kroner til å gjennomføre første fase av prosjektet. Arbeidet ledes av prosjektleder Kjetill S. Jakobsen, som er professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
EBP-Nor er et partnerskap med de største universitetene i Norge; UiO, NMBU, UiB, NTNU, Uni Nord og UiT, forskningsinstituttet SINTEF, i tillegg til REVOcean, The Life Science Cluster, Miljødirektoratet, og ArcticZymes Technologies.
Se video om Earth BioGenome Project Norge
Om Institutt for biovitenskap
Forskningen ved instituttet dreier seg om å forstå fundamentale biologiske prosesser fra molekylært og cellulært nivå til populasjons- og økosystemnivå. IBV gir forskningsbasert undervisning og forskerutdanning av høy kvalitet innen et bredt spekter av biologien, - eksempelvis biokjemi, mikrobiologi, fysiologi, genetikk, evolusjon, økologi, bioinformatikk og bioteknologi.
Om Senter for digitalt liv Norge
Forskningsprosjektet EBP-Nor er en del av Senter for digitalt liv Norge som er et nasjonalt senter for bioteknologisk utdanning, forskning og innovasjon. Senteret skal tilrettelegge for transdisiplinært samarbeid på tvers av institusjoner, faggrenser og prosjekter.
Senteret drives i samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Oslo universitetssykehus (OUS), SINTEF og UiT Norges arktiske universitet. Senteret er finansiert av Forskningsrådet og drives av en kompetansehub og inkluderer en forskerskole og over 40 forskningsprosjekter.
For å se denne videoen, må du gi ditt samtykke øverst på denne siden.Earth Biogenome Project: Hvorfor helgenomsekvensere snøugla?Videokanal
Nøkkelord
Kontakter
Christoffer Hals
Senter for digitalt liv Norge
Mob: +47 45 66 59 96
Epost: christoffer.hals@mn.uio.no
Nettside: www.digitallifenorway.org
Bilder


Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
- UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Sem Sælands vei 24
- 0371 Oslo
- 22 85 56 00
- http://www.mn.uio.no/
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Reknefeil i norske sjukehus trugar pasientsikkerheita24.6.2022 09:54:47 CEST | Pressemelding
Legar og sjukepleiarar er ikkje feilfrie, og reknar stundom feil når pasientar skal ha medisinar. Teknologi som kan hjelpa, er ikkje god nok endå.
Fleksibel voks holder snutebiller unna sårbare granplanter7.6.2022 10:16:16 CEST | Pressemelding
Norsk oppfinnelse beskytter unge og utsatte granplanter mot sultne gransnutebiller. Og best av alt: Den er uten giftige kjemikalier.
Planter er ikke bare passive mottakere av klimaendringer30.5.2022 09:39:15 CEST | Aktuelt
I varmere klima tar dvergbjørk «valg» som påvirker klimaet tilbake. De holder på vannet når lufta er tørr – selv om det er nok vann i jorda.
Sitkagranen har de mest produktive årene foran seg og stortrives i norsk klima20.5.2022 14:51:58 CEST | Aktuelt
– Det plantes lite sitka i Norge nå, men den som allerede finnes vil lett kunne bre seg utover. Norsk klima vil ikke begrense den, sier økolog.
Har påvist at det finnes oppgaver kunstige intelligenser aldri vil kunne løse6.5.2022 07:00:00 CEST | Aktuelt
Inspirert av hvordan Alan Turing viste at matematikken har sine grenser, gjør dagens matematikere det samme for kunstig intelligens.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom