Flere dagligvareforretninger i Norge og Europa har tatt i bruk teknologien i kjøleanlegg allerede. Her i Norge har Rema 1000 også tatt den i bruk i hele leverandørkjeden. Mandag 13.06 kl. 15, er det demonstrasjon av teknologien på Rema 1000 i Søndre gate i Trondheim. I denne butikken ble prototypen av teknologien testet ut, noe som har vært essensielt for at leverandøren Danfoss har fått utviklet løsninger som nå er tatt i bruk i hele Europa. Her vil det bli anledning til å intervjue forskere og representanter fra industri.

Forskningsmiljøer ved SINTEF og NTNU er verdensledende innen dette området, og teknologi fra disse miljøene er blant annet tatt i bruk i Japan og Europa. Det er et enormt potensial for teknologien i resten av verden og mye av potensialet finnes i utviklingsland. Her er HFCs dominerende en overgang til mer langsiktige og bærekraftige løsninger vil gi en stor klimaeffekt.

Konferansen åpner med innledninger fra Trygve Eikevik (NTNU), Didier Coulumb (IIR), Alexandra Bech Gjørv(SINTEF), Toril Hernes(NTNU), Petter Nekså(SINTEF) og Klaas Visser. Det vil være anledning til intervjuer med disse i foajeen på Clarion fra 09.45 mandag 13.06.

Om konferansen

Gustav Lorentzen Conference on Natural Refrigerants, er en internasjonal konferanse som arrangeres for 15. gang. Her samles internasjonale forskere for å presentere status og anvendelse for naturgasser i kjøle- og varmesystemer. Konferansen er oppkalt etter tidligere professor ved NTH (nå NTNU), Emeritus Gustav Lorentzen, som var pådriver for forskningen og foreslo bruk av CO₂ som kjølemedium allerede i 1987. 

Konferansen arrangeres i ulike land annethvert år, og i år inviterer International Institute of Refrigeration (IIR), SINTEF og NTNU 350 forskere til Realfagsbygget på Gløshaugen i Trondheim. 

Historien om CO2 som kjølemedium 

Den aller første gangen CO2 ble tatt i bruk i kjølesystemer var så langt tilbake som i 1879. På grunn av sine ikke-giftige og ikke-brennbare egenskaper, ble kjølesystemet populært i skips- og militærindustrien. Men tekniske problemer og den kjemiske industriens sterke satsing på KFK (klorfluorkarboner – kunstig fremstilte hydrokarboner), gjorde at CO2 forsvant fra markedet på 1940-tallet.