Norsk rypeforvaltning vekker internasjonal interesse

- Norge er i front på reelle tall for rypeproduksjon og avskyting under jakta. Det gir oss et unikt grunnlag for en sikrere regulering av jakta, sier Statskogs fagsjef for jakt og fiske, Jo Inge Breisjøberget.

Statskogs modell hviler på Breisjøberget egen doktorgrad i rypeforvaltning. Nå presenterer statsforetaket modellen gjennom en egen webplattform statskog.no/rypeforvaltning  som er kvalitetssikret av landets fremste rypeforskere.

Innsyn og tillit

I år viser tellingene at rypejakt kan tillates på store deler av Statskogs jaktområder i Norge. Områder i indre Troms som har vært stengte i flere år, åpnes nå igjen. Enkelte områder i ytre Troms stenges fordi bestanden ikke tåler jakt, slik som på Senja.

- Vår nye rypeweb skal gjøre det enkelt for alle å vite hvorfor vi både åpner og stenger for jakt. Dette håper vi kan styrke tilliten til bærekraftig viltforvaltning ytterligere, sier Breisjøberget.

Han har hatt flere internasjonale forskere på besøk som ønsker å lære mer om Statskogs forvaltning. Presentasjon av modellen på internasjonale kongresser vekker også oppsikt.

- Vi har tatt store steg de siste årene for å skaffe kunnskap om ryper og rypejakt, og det ser ut til at vi viser vei for resten av verden, sier Breisjøberget.

Norge tar ledertrøya

Landbruks- og matdepartementet har overtatt ansvaret for jaktbart vilt. Statssekretær Widar Skogan ser på Statskogs arbeid som viktig for å løfte den norske forvaltningen.

- Jeg er imponert over Statskogs forvaltning av rypebestanden, og at verden nå ser til Norge for å skaffe seg bedre kunnskap på området. Det er viktig og riktig at Norge tar denne ledertrøya, sier Skogan.

Jegerforbundet vil ha mer kunnskap

Også Norges Jeger- og Fiskerforbund heier fram forskning og kunnskap.

- Vi vil at både vi og etterkommerne våre kan nyte godt av de fantastiske ressursene som norsk natur byr på. Derfor er vi svært tilfredse med at Statskog følger oppfordringen vår om å være et lokomotiv i kunnskapsutviklingen for bærekraftig forvaltning, sier generalsekretær i NJFF, Eldar Berli.

Fakta om rypejakta

Rypejakta i Norge åpnes 10. september. I jaktåret 2020-2021 ble det felt 176 500 ryper fordelt på 48 500 jegere (tall fra SSB). Norges tre største rypefylker er Trøndelag, Innlandet og Troms og Finnmark.

Fylkesvis fangstfordeling i jaktåret 2020-2021:

2020-2021
	Liryper	Fjellryper	SUM
Trøndelag - Trööndelage	45 100	10 100	55 200
Innlandet	24 000	4 700	28 700
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku	18 500	10 000	28 500
Nordland - Nordlánnda	12 600	7 400	20 000
Viken	10 200	2 600	12 800
Vestland	4 800	6 700	11 500
Agder	5 200	2 100	7 300
Vestfold og Telemark	4 100	1 800	5 900
Møre og Romsdal	1 500	3 000	4 500
Rogaland	700	1 300	2 000
Oslo	-	-

Det har over tid vært en nedgang i rypebestand og antall felte ryper, noe som har ført rype inn på rødlista. Nedgangen har nå flatet ut, noe som kan lede til at rypa tas ut av rødlista.

Slik er utviklingen av felte ryper siste ti år:

Jaktsesong	Lirype	Fjellrype	SUM
2011-2012	150 350	78 650	229 000
2012-2013	77 500	42 400	119 900
2013-2014	99 850	51 700	151 550
2014-2015	140 000	82 450	222 450
2015-2016	111 450	63 500	174 950
2016-2017	118 100	63 800	181 900
2017-2018	107 200	59 600	166 800
2018-2019	124 000	57 900	181 900
2019-2020	104 200	45 100	149 300
2020-2021	126 800	49 700	176 500

Fokuset og utfordringene er ulike i de forskjellige verdensdelene. I deler av Asia er for eksempel tyvjakt for matauk et stort problem. I USA er det mest fokus på hvordan leveområdene for ulike arter påvirkes over tid. I Europa, og spesielt Skandinavia, forklares bestandssvingninger langt mer ut fra hvordan rovvilt påvirker bestandene

Det siste tiåret har Statskog samarbeidet med jegerne om fangstrapportering i store jaktområder. Samtidig har selskapet økt innsatsen mye innenfor taksering. Mer enn 1800 kilometer takseringslinjer gås nå for å estimere bestandene av rype og skogsfugl før hver sesong.

Samarbeidet med jegerne om fangstrapportering er unikt. I andre deler av verden brukes stort sett få og begrensede takseringer og spørreundersøkelser, noe som grunnlaget mer usikkert.