Norsk oppdrettslaks rømmer til Sverige

Rømt oppdrettslaks er en av de største truslene mot villaksbestandene i Norge. Oppdrettslaks som forviller seg opp i norske elver og gyter kan gi uønskede krysninger mellom villaks og oppdrettslaks (hybrider). Oppdrettslaks er avlet fram med tanke på rask vekst og forsinket kjønnsmodning, egenskaper som er fordelaktige i matproduksjon. I elvene er det andre forhold som rår, og hybrider med gener fra både vill og oppdrettet laks er dårligere tilpasset det lokale miljøet enn villaks.
Genetisk innkrysning fra rømt oppdrettslaks er dokumentert i mange norske villaksbestander, og følges nøye gjennom et nasjonalt overvåkingsprogram. Resultatene fra en ny studie tyder på at den genetiske påvirkningen fra oppdrettslaks trolig forekommer i like stor grad langs den svenske vestkysten.
– Vi vet at oppdrettslaks kan vandre langt fra anlegget de har rømt fra, og funnene er derfor ikke særlig overraskende. Men dette er første gang vi faktisk dokumenterer at det skjer, sier Sten Karlsson, seniorforsker i NINA.
Oppdrettsgener i svenske vassdrag
Forskere fra NINA og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) har samlet inn prøver fra fem svenske lakseelver på den svenske vestkysten. Både fra voksen fisk med mistenkelig opphav, og tilfeldige stikkprøver blant ungfisk. Fiskens genetiske opphav ble deretter analysert ved hjelp av metoder som NINA har utviklet. I samtlige elver fant forskerne at laksen har gener som stammer fra rømt oppdrettslaks.
– Vi har lenge mistenkt at oppdrettslaks fra Norge også søker seg opp i vassdrag langs vestkysten av Sverige og gyter. Nå har vi fått bekreftet mistankene og ser behovet for mer overvåking også her, sier Stefan Palm, forsker ved SLU.
Funnene illustrerer hvor viktig det er å kartlegge omfanget av innkrysning fra rømt oppdrettslaks, ikke bare i Norge, men i hele utbredelsesområdet til villaks.
– Med felles innsats over landegrensene kan vi forhindre videre negative konsekvenser for villaksen, sier Karlsson.
Kontakt: Sten Karlsson
Kontakter
Sten KarlssonSeniorforskerNorsk institut for naturforskning, akvatisk naturmangfold
Tel:911 24 058sten.karlsson@nina.nowww.nina.no/Kontakt/Ansatte/Ansattinformasjon.aspxBilder



Om Norsk institutt for naturforskning - NINA
Norsk institutt for naturforskning - NINAHøgskoleringen 9
7034 Trondheim
73 80 14 00http://www.nina.no
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Vil knytte fjellrevene i Norge tettere sammen19.12.2025 13:47:12 CET | Pressemelding
Pilene peker riktig vei for fjellreven, men innavl og lavere kullstørrelser vekker bekymring hos forskerne. Framover blir det derfor viktig med en mer målrettet utsetting av fjellrev og økt støttefôring for å styrke bestandene genetisk og legge til rette for økt vandring av rever mellom landets delbestander.
Smågnagerkrasj gir trøbbel for livet i fjellet19.12.2025 12:34:14 CET | Pressemelding
Det forventete toppåret for mus og lemen i fjellet ble ødelagt av en mild vinter. Det er dårlig nytt for fjellrev, snøugle og andre rovdyr som har smågnagere på menyen.
Bli med på vinterens registreringer av store rovdyr21.11.2025 13:06:11 CET | Pressemelding
Snøen er kommet flere steder i landet og den gjør det enklere å oppdage spor etter de store rovdyrene gaupe, ulv og jerv. Hvis du ser rovdyrene, eller finner skit og hår fra dem, så kan du enkelt bidra i overvåkingen. Meld fra om observasjoner til en lokal rovviltkontakt i Statens naturoppsyn (SNO) eller via Skandobs.
Villsvinet holder stand i Norge13.11.2025 09:12:34 CET | Pressemelding
Antall villsvin i Norge er stabilt, til tross for at myndighetene ønsker å utrydde arten. Det viser ferske tall fra overvåkingen av villsvin.
Gjøkens hemmelighet er endelig avslørt31.10.2025 06:25:00 CET | Pressemelding
Hvordan klarer gjøken å lure andre fugler til å ruge fram egget den legger i reirene deres? Ved å gå gjennom gjøkens komplette arvemateriale, har NINA-forskere bidratt til å løse den 150 år gamle gåten.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom