Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Norsk forsker til FN for å snakke om fordeling av såkorn i verden

Del

I morgen, 23. september, skal forsker Ola Westengen til FN for å snakke om fordeling av såkorn i verden. Han skal snakke om de formelle og uformelle måtene bønder skaffer seg frø på. Og han skal snakke om den norske modellen.

Ola Westengen er veldig glad for at bærekraftige matsystemer nå blir løftet opp til det høyeste nivået i FN. For det haster, sier han. Verdens land har vedtatt at de 17 bærekraftsmålene skal være nådd innen 2030. Matsystemene våre er helt sentrale for å oppnå målene, slik at alle får tilgang på mat. Tilgangen på frø er avgjørende.Vi har faktisk bare ni vekstsesonger igjen for å nå målene om rettferdig fordeling av såkorn i verden!

Det finnes ulike måter for en bonde å få tak i såfrø på i dag:

I et såkalt formelt såfrøsystem kjøper bøndene sertifiserte frø og varianter som er utviklet i vitenskapelige foredlingsprogrammer. Slike formelle såfrøsystem får mest støtte fra myndigheter og selskap over hele verden i dag.

- Dette handler jo mye om makt og interesser. Såfrø er i mange land «big business» og det påvirker utviklingen, sier Westengen.

Men i de fleste utviklingsland er det de uformelle såfrøsystemene som gjelder, der bøndene avler eget såfrø eller bytter og selger frø på det lokale markedet.  Dette gjelder hele 80-90% av frøene som blir plantet. For svært mange bønder i verden er det uformelle systemet den eneste måten å få tak i såfrø på. Særlig kvinner og fattige er avhengige av disse uformelle såfrøsystemene. Og det er dette som er utgangspunktet for forskerens – og Norges – innstilling til FN:

– Bøndenes egne frøsystemer er helt avgjørende for mat- og næringssikkerhet i verden og de fortjener mer oppmerksomhet og støtte. For mange bønder i utviklingsland blir frø fra de rent formelle systemene for dyre og vanskelige å få tak i, sier Westengen.

Den tredje modellen er Norge alene om å ha. Norge som ligger lang nord, har måttet finne sin egen løsning. Og løsningen er et samvirke eid av 44 000 norske bønder. «Den norske modellen» er bygd opp slik at Staten går sammen med de to største såvareforretningene, Felleskjøpet og Strandunikorn, og danner et foredlingsselskap. De to største konkurrentene går altså sammen med Staten om å drive et utviklingsselskap – akkurat det kan være litt vanskelig å forklare aktører i andre land. Men uten et slikt samarbeid hadde vi ikke hatt tilgang på ny genetikk eller mulighet til å foredle fram nye sorter i Norge.

Et matsystem omfatter matproduksjon, videreforedling, distribusjon, salg og konsum, i tillegg til effekten systemet har på miljø og sosiale forhold.

Her er agendaen for FNs toppmøte om matsystemer i september.

Westengen er også engasjert i frølageret på Svalbard. Han var blant annet med på å hente ut frø fra krigsherjede Syria i fjor.

Nøkkelord

Kontakter

Lenker

Om Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Campus Ås, Universitetstunet 3
1433 Ås

67 23 00 00https://www.nmbu.no/

NMBU har studiar og forsking som møter dei store globale spørsmåla om miljø, berekraftig utvikling, betre folke- og dyrehelse, klimautfordringar, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvalting.

Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom