Norge og Nederland samarbeider om nanosatellitter

I 2015 skrev Norge og Nederland under en samarbeidsavtale om strategisk militært forskningssamarbeid kalt SMART (Strategic Mutual Assistance in Research and Technology). En del av samarbeidet dreier seg om militær bruk av verdensrommet.

De to nanosatellittene som nå skal bygges er et resultat av dette samarbeidet. At de er «nano» betyr rett og slett at de veier mindre enn 10 kilo.

Satellittene har fått navnene Birkeland og Huygens. De skal fly i tandemformasjon i lav polar bane, rundt 600 kilometer over jorden. Herfra skal de kunne dekke et hvilket som helst punkt på jorden minst 4 ganger i løpet av ett døgn. I nordområdene kan satellittene dekke samme punkt opptil 15 ganger i døgnet. Oppskytingen er planlagt andre kvartal 2022.

Formasjonflying i rommet

I tillegg til å lære mer om å samle inn radarinformasjon fra rommet, vil prosjektet gi nyttig erfaring og kunnskap rundt formasjonsflying i rommet. Forskerne vil eksperimentere med ulike avstander mellom satellittene.

- Når satellittene flyr i formasjon og fanger opp samme radarsignal, kan vi få en mer nøyaktig angivelse av hvor radarsignalet kommer fra. Vi vil kombinere vinkelpeiling og tidsdifferansemåling for å få en bedre geolokalisering av radarsignalet. Systemet skal fungere uavhengig av værforholdene på overflaten, forklarer Tonje Nanette Hannevik, seniorforsker ved FFI.

Skal se de som ikke vil bli sett

Prosjektet med tvillingsatellittene har fått det klingende navnet BROS, der BROS står for «Binational Radiofrequency Observing Satellites».

Prosjektet vil bygge på erfaringene fra NorSat-3, et annet satellittprosjekt ved FFI. NorSat-3 skal, når den skytes opp, kunne fange opp navigasjonsradarsignaler fra skipstrafikk. Målet er å få en bedre oversikt over skipstrafikk i norske farvann, også skip som ikke ønsker å bli oppdaget.

Birkeland og Huygens vil kunne brukes til å fange opp flere typer radarsignaler både fra havområder og fra landjorden.

Spleiselag

FFIs samarbeidspartnere i Nederland er Royal NLR  og TNO, to nederlandske innovasjonssentre for teknologi. Selve satellittplattformen er laget av litauiske NanoAvionics.

Nederland og Norge finansierer hver 50% av prosjektet. Royal NLR er ansvarlig for innkjøp av satellittplattformene og integrering av instrumentene (antenne og mottager), TNO har ansvar for design av antenne og mottager, mens FFI er ansvarlig for utvikling og integrasjon av måleinstrumentene, prosessen rundt oppskyting, etablering av bakkestasjon og kontrollsenter, samt behandling av data fra satellittene.