Norge bør innføre stigende aldersgrense for sigaretter

Hvert år tar sigaretter 8 millioner liv direkte, mens 1,2 millioner dør av passiv røyking, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Det betyr at 15 % av verdens dødsfall skyldes tobakk. Folkehelseinstituttet har beregnet at andelen er omtrent lik i Norge, om lag 6000 dødsfall hvert år. Heldigvis har Norge gjennom restriktiv politikk og god folkeopplysning klart å redusere andelen dagligrøykere fra 30 % til 9 % de siste 20 årene. I tillegg sier 8 % i dag at de røyker av og til. Blant ungdom (16-24 år) er det i dag kun 1 % som røyker daglig og 14 % som røyker av og til. 

• Andelen ungdom som røyker er fortsatt høy, selv om en liten andel røyker daglig. Med tanke på hvor skadelig røyking er, er dette et samfunnsproblem som myndighetene bør gjøre noe med, mener Ina R. Spinnangr, leder av Tryggere Ruspolitikk.

Nylig vedtok regjeringen i New Zealand at de ønsker å forby salg av sigaretter på livstid til de som i dag er 14 år eller yngre. Aldersgrensen vil dermed øke for hvert år, helt til hele befolkningen omfattes. De som allerede røyker, vil imidlertid kunne fortsette med det. Det er ventet at loven trer i kraft neste år. I 2050 vil dermed kun de som er 42 år eller eldre, kunne kjøpe sigaretter lovlig. Kjøp av røyk vil også flyttes til separate utsalgssteder. Damping vil fortsatt være lovlig. 

Vi mener Norge burde utrede et lignende lovforslag. Snus og e-sigaretter gir en rus som likner sigarettrusen, men er mye mindre skadelige enn sigaretter. Derfor er det god grunn til at sigaretter reguleres mye strengere. 

• Samtidig er vi opptatt av at ingen skal måtte gjøre seg til kriminell på grunn av sin avhengighet. Straff skader også røykere, sier Ina Roll Spinnangr, leder i Tryggere Ruspolitikk.

• Vi har kritisert Norske myndigheter for å legge seg på en for restriktiv regulering av e-sigaretter sammenliknet med dagens sigarettlovgivning. Deres hovedargument for så streng regulering er faren for at ungdom skal gå fra damping til røyking, men denne faren bortfaller med New Zealand-modellen.
  
  
• Hvis aldersgrensen for sigaretter fortsetter å være 18 år, mens aldersgrensen for e-sigaretter blir 25 år, kan dét derimot bidra til at flere unge begynner å røyke. 

• Dette skyldes at det kan bli et stort svart marked for e-sigaretter hvor mindreårige kan kjøpe fritt. De som blir avhengige av nikotinvæske de kjøper illegalt som barn, kan da bytte til sigaretter når de blir 18, men ikke til e-sigaretter. 

Myndighetenes reguleringsforslag øker også sannsynligheten for en slik overgang, da det foreslås kun å tillate salg av e-sigarettvæske med tobakksmak. New Zealand erfarer imidlertid at mangfoldet av smaker er en viktig årsak til at mange bytter ut røyking med damping. 

• Hvis smaksutvalget innen e-nikotinprodukter først skal begrenses, er det helt merkelig å påby en smak som venner brukerne til smaken og lukten av tobakk, sier Spinnangr. 

• Forskning viser at også mentolsmak i liten grad appellerer til unge, slik at det hadde vært mer logisk å tillate kun mentol hvis bare én smak skulle tillates.