Norge best rigget til å gi barna en god og lykkelig barndom – men svikter på psykisk helse, overvekt og medvirkning

Blant 41 rike og velstående EU- og OECD-land er Norge det landet som kommer best ut i rapporten World of Influence: Understanding what shapes child well-being in rich countries. Dataene er samlet inn like før utbruddet av for COVID-19-pandemien.

Norge scorer høyest på de seks faktorene som er avgjørende for å gi barn god livskvalitet: sosiale velferdsordninger, utdanning, helse, økonomi, samfunn og miljø.

Danmark og Nederland er også blant topp-tre-landene, viser rapporten.

Andre land, som Spania, Frankrike og Kroatia, som har dårlige sosiale forutsetninger enn Norge, scorer likevel høyt på å greie å skape gode livsvilkår for barna.

Familien betyr mest

Norge, Island og Finland er på topp når det gjelder gode barnevelferdsordninger som tilgang til barnehager, førskoletilbud og foreldrepermisjon. Også på familiens nettverk, nabolag og foreldrenes arbeidstid, scorer Norge høyt.

Rundt 80% av norske barnoppgir at de har gode familierelasjoner og får støtte hjemmefra. Dette er den aller viktigste faktoren for å gjøre barn tilfredse med livet.

Norske barn har svært gode sosiale ferdigheter. 82% svarer at de greie å skaffe seg venner.

Å ha nok plass til utelek i nabolaget påvirker også barns opplevde livskvalitet. 2/3 av norske barn sier de har dette, og at det gjør dem lykkelige.

Selvmord, overvekt og depresjon

Men i mange rike land lider barn og unge av depresjon og angst, stress, overvekt, og de sliter på skolen.

I Norge er 27% avbarn og unge mellom fem og 19 år definert som overvektige, som plasserer oss på 19. plass. Japan er på bunnen med 14%, USA er på topp med 42%.

Rapporten viser også at ett av 100 barn i verden er deprimerte. Her havner Norge på en 22. plass.

Selvmord er en økende dødsårsak blant 15-19-åringer. Norge kommer på en 16. plass avde 41 landene. Litauen, New Zealand og Estland har størst forekomst.

Dobbelt så mange jenter som gutter sliter med et negativt kroppsbilde.

- Det er veldig bekymringsfullt at vi som har ressurser nok til å sikre barna en god oppvekst, mislykkes med å få til dette på viktige områder. Dessverre ser vi ingen nedgang i psykiske helseplager, overvekt eller selvmord i Norge. Her har vi fortsatt en stor jobb å gjøre, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken. 

Hun peker på at til tross for økende åpenhet om psykisk helse i Norge, hjelper det lite når for eksempel mange elever kommer til stengt dør hos helsesykepleier på skolen.

- Vi vet at mange barn og unge som sliter med angst, depresjon og selvmordstanker, trenger råd og støtte hos trygge og profesjonelle voksne. Myndighetene må øremerke midler for å sikre åpen dør hver dag for barn til helsesykepleier og til andre lavterskeltilbud, sier Viken.

Norske elever medvirker lite

Rapporten viser også at to av fem barn (40%) ikke kan lese og regne når de har fylt 15 år. Norge havner på 12. plass i barns lese- og regneferdigheter, basert på PISA-tall. Bulgaria, Romania og Chile havner nederst.

Norske barn svarer at de får være med på å bestemme mye hjemme (65%). Men på skolen derimot oppgir bare 41% at de får medvirke, som plasserer oss på en 13. plass av 17. spurte land.

- Dette bryter med barnerettighetene og dermed norsk lov. Barn skal bli lyttet til og tatt på alvor og er viktige samfunnsdeltakere, sier generalsekretær Camilla Viken i UNICEF Norge.

Hun sier dette bekrefter tilbakemeldingen Norge fikk fra FNs barnekomite i 2018 om barns rett til medvirkning i Norge ikke oppfylles godt nok, selv om lovverket er på plass.

På skolen skjer barns medvirkning i stor grad via Elevrådet. I forslaget til ny opplæringslov er imidlertid Elevrådet foreslått fjernet. - Dette mener vi er feilslått hvis man ønsker å styrke norske elevers medvirkning, sier Viken.   

Skjermtid og mobbing

Rapporten viser også at norske barn er på topp blant 11 land over skjermbruk. I 2018/19 brukte barn i Norge 3,5 timer i snitt på skjerm.

Rapporten slår samtidig bein under påstander om at mye tid bak skjermen gir barna dårlig livskvalitet. De barna som har det best, bruker skjermet to timer i snitt hver dag. Mobbing har fire ganger mer negativ innvirkning på livskvaliteten enn skjermtid, peker rapporten på.

Barna er bekymret for miljøet og dette påvirker også barns livskvalitet, viser rapporten.

Etter COVID-19

Med utbruddet av COVID-19, frykter UNICEF at levekårene blir sterkt og varig forverret for mange barn og familier de neste årene, også i rike land.

- Det er nå ekstra viktig for myndigheter å følge opp barn og familier som på ulike måter er blitt rammet av pandemien. Den har skapt forskjeller mellom familier og land. Vi frykter at tallet på lavinntektsfamilier vil øke. Regjeringene må sette inn tiltak for å demme opp for ytterligere ulikhet, sier Camilla Viken.

Landene som rapporten omfatter har hatt strenge restriksjoner under COVID-19 med stengte skoler i 100 dager eller mer. Mange familier er rammet av sykdom og tap av inntekt.

- Dette påvirker barn og familiers liv og må ha prioritet i årene fremover, sier Camilla Viken. 

Her er lenken til Report Card 16 fra UNICEF Innocenti. http://www.unicef-irc.org/child-well-being-report-card-16