Nordmenn mer skeptiske til borgerlønn enn før

Ann-Helén Bay og Axel West Pedersen undersøkte allerede i 2003 norske velgeres syn på borgerlønn og fant den gangen sterk støtte til ideen.

– I en artikkel fra 2004 viser vi at 66 prosent ga uttrykk for at dette var en svært eller ganske god idé. I 2021 gjentok vi spørsmålet og fant at den samlede oppslutningen hadde falt til 37 prosent, sier Pedersen.

Men hvorfor har nordmenn først vært positive, og deretter negative til borgerlønn?

– At mange støttet opp om forslaget om en grunninntekt til alle i 2003 kan skyldes at de i liten grad hadde tenkt igjennom de praktiske sider ved borgerlønnordningen, og at det de ga støtte til egentlig var den universelle velferdsstaten. Det er generelt stor oppslutning om den velferdsstaten vi har i Norge, sier Pedersen.

Innvandring gir større skepsis

I en nylig publisert artikkel i Tidsskrift for Velferdsforskning (idunn.no) studerer Ann-Helén og Tale Hellevik norske holdninger til blant annet borgerlønn.

– I surveyen, som er fra 2016 og har en noe annen spørsmålsformulering enn undersøkelsene til Bay og Pedersen, er støtten til borgerlønn så lav som 31 prosent. Tilslutningen er også lavest i Norge av landene som inngår i undersøkelsen, sier Bay.

Støtten til borgerlønnideen er større i land som Finland, Island og Tyskland.

I studien fra 2003 fant Bay og Pedersen at syn på borgerlønn var påvirket av syn på innvandring.

– Innvandringsskeptikere var mer skeptiske til ordningen, og mange trakk sin støtte til ideen når de ble gjort oppmerksom på at den også ville komme innvandrere til gode, sier Bay.

Faktaboks: Borgerlønn

Ideen om at staten bør gi alle innbyggere i et land en grunninntekt, kalt borgerlønn, skriver seg helt tilbake til 1700-tallet. En rendyrket borgerlønn skal være tilstrekkelig til å leve for og gå til alle innbyggere og uten krav om noen form for motytelse i form av arbeid og aktivitet. Det har vært enkelte forsøk med varianter av borgerlønn i ulike land, men foreløpig har ingen europeiske land innført en slik stønad.

– Nordmenn vil ha folk i arbeid

I perioden 2003-2016 har også innvandringen i Norge økt, og kanskje har dette også medført en større skepsis til borgerlønn.

– Det har i perioder vært en politisk debatt om forholdet mellom innvandring og velferdsstat. Dette kan ha bidratt til å øke skepsisen, sier Bay.

Forskerne mener dessuten at borgerlønn bryter med det man kaller arbeidslinjen i velferdspolitikken. Det vil si idealet om at mottakere av trygdeytelser skal delta i aktiviteter for å komme i inntektsgivende arbeid.

– En borgerlønn oppfattes antageligvis som et brudd på de prinsippene som arbeidslinjen bygger på, sier Bay.

– Gitt at borgerlønn blant annet skal erstatte andre sosiale ytelser er det ikke urimelig å tenke at mange norske velgere vil være skeptiske og frykte at dette kan resultere i dårligere ordninger enn det vi har i dag for personer som ikke kan arbeide, sier Hellevik.

Mer positive på venstresiden?

Undersøkelsen til Bay og Hellevik viser at det er små forskjeller mellom høyresidens og venstresidens velgere i synet på borgerlønn.

– Dette kan blant annet henge sammen med at partiene i liten grad bruker venstre-høyre-aksen for å formidle sin inntektssikringspolitikk til velgerne, sier Hellevik.

Men konseptet borgerlønn er det mulig å argumentere for, både fra borgerlig og venstreorientert ståsted.

– En grunninntekt, eller borgerlønn, ivaretar et liberalt prinsipp om valgfrihet og svekker statens «paternalistiske grep» om borgerne, noe som passer godt inn med et borgerlig syn. På den annen side er en grunninntekt en utvidelse av statens ansvar for innbyggernes velferd. Det vil si i tråd med en venstreorientert politikk, sier Bay.

Bay og Hellevik viser likevel til at støtten er noe større blant venstresidens velgere.

– Analysen gir støtte til at det er det siste som i størst grad gjelder; ideologisk plassering på venstresiden øker sannsynligheten for å støtte innføring av borgerlønn, sier forskerne.