Nesten en av to nordmenn vil la seg operere av robot

Under landsmøtet til Arbeiderpartiet (Ap) lovet Jonas Gahr Støre at Norge skal bli best i Europa på e-helse innen 2025, med ambisjoner om å ta i bruk blant annet maskinlæring og mobilteknologi. Ikke alle er enige med ham, blant annet uttalte yngre leger i Dagens Medisin 8.mai at dagens  IT-problemer på sykehus (eksempelvis datasystemer som ikke snakker sammen) burde blitt løst først.

Kun de eldre er negative
En ny rapport fra PwC viser at nordmenn er positive til å la roboter og AI (kunstig intelligens) løse sine helsebehov. Kun de over 55 år er mer negative enn positive. Norske kvinner skiller seg ut fra  de andre landene, og er mer villige enn menn til å la robotene ta større plass i helsebehandlingen. Nordmenn tror blant annet det blir lettere og ta kortere tid for å få hjelp.

 –Vi er blitt overraskende positiv til kunstig intelligens, viser vår undersøkelse.  Men innføringen av ny teknologi medfører også nye utfordringer og risikoområder, og må gjøres med klokskap, sier helseleder i PwC, Dagfinn Hallseth. 

 Roboter
Når vi hører ordet robot, vil kanskje de fleste av oss tenke på science-fiction- figurer som Big Hero 6. Men det finnes allerede AI og roboter i folks hjem, på arbeidsplasser og sykehus verden rundt. Roboter kan for eksempel lese all verdens forskningsrapporter på kort tid, og vi ser eksempler der de kan stille raskere diagnose på pasienter enn hva dagens leger kan. -Teknologi der roboter styres av mennesker spiller allerede en viktig rolle i deler av helsetjenestene, sier Hallseth.

Redder liv
I følge Hjerterapporten for 2016 fra  den svenske Hjerte- og lungeforeningen lider så mange som 100 000 svensker av udiagnostisert atrieflimmer/hjerteflimmer. Hjerteflimmer er en type  hjerterytmeforstyrrelse som øker risikoen for hjerneslag. Samme rapport peker på at 6000 svensker får et hjerneslag som følge av hjerteflimmer hvert år.    

- Godkjent AI-teknologi kan både forenkle og forbedre mulighetene vi har til å til å diagnostisere og overvåke hjerteflimmer-pasienter, sier Hallseth. - Man kan se for seg at dette kan bidra til å redusere både dødelighet og sykelighet ved denne type hjerneslag. Men løsningene må være robuste nok og vi må ha et forhold til hvordan vi eksempelvis håndterer falske varsler, sier Hallseth.

Mer positive til roboter enn antatt
PwC har spurt over 11 000 mennesker i 12 land, og  55% av dem er villige til å la roboter og kunstig intelligens (AI) løse sine helsebehov. I Norge svarer 50% at de er villige, og 39% at de ikke er villige til det.

 –Generelt er det overraskende at så mange ønsker roboter og kunstig intelligens velkommen, uavhengig av kjønn, alder og land. Dette viser at folk er mer positive enn antatt til å ta i bruk ikke-tradisjonelle behandlingsmåter, sier Dagfinn Hallseth, helseleder i PwC. -Norge er et land der vi har stor tro på teknologi og vi er tradisjonelt tidlig ute med å ta i bruk “det nye”, fortsetter Hallseth.

Mer skeptisk når det gjelder våre nærmeste
59% av de norske respondentene svarte at de er villige til å bruke en intelligent helseassistent via smarttelefon eller pc, mens 53% ville det samme når det gjaldt sine nærmeste (foreldre og barn)

• 46 % er villige til å la roboter utføre små operasjoner og kirurgiske inngrep i stedet for en lege, mens 42% er ikke villig.
• 35% er villige til å la roboter utføre større operasjoner (som å bytte ut et kne eller hjerte), mens 51% helst vil bli operert av et menneske.