Nederland setter foten ned for uetisk avl

Med dette gjør Nederland et stort hopp framover for dyrevelferden til våre familiedyr. Dyrebeskyttelsen Norge har fulgt avl av familiedyr tett over mange år, og har i lang tid vært svært bekymret for blant annet flere av selskapshunderasenes utvikling. Ekstrem og langvarig avl på karakteristiske eksteriørtrekk har ført til både innavlsproblemer og helseutfordringer som skyldes fremavlede utseende. Konsekvensen er at flere dyr lever med en rekke ulike helseproblemer og smertefulle, kroniske lidelser. Lidelsene hindrer i verste fall dyrene fra å utøve sine naturlige funksjoner og fra å leve normale, smertefrie og komfortable liv.

Dagens avlsarbeid blir i stor grad planlagt og utført av lekfolk i et system der hovedfokus ofte er premier og sløyfer på eksteriørutstillinger. Utseende trumfer helse og robusthet. Mangelen på genetisk kompetanse og forståelse for kompleksiteten i avlsarbeidet, har dessverre ført til at enkelte raser nå leveres med sykdomsgaranti. For noen av rasene har situasjonen altså blitt så prekær at den eneste løsningen vil være å krysse inn en annen frisk hunderase.

I Norge har vi et lovverk som stiller krav til at dyr skal avles med god funksjon og helse, og som forbyr avl som viderefører negative arveanlegg. Veterinærer og andre som jobber med dyrevelferd har ropt høyt om disse problemene i en årrekke. På tross av dette baseres avlen i all hovedsak på dyrets utseende, og en dommers subjektive opplevelse av dette. Dyrebeskyttelsen Norge mener at enkelte raser nå har så stor sykdomsbyrde og så høy grad av innavl, at ytterligere avl på disse rasene er brudd på dyrevelferdsloven. Dette kan ikke fortsette.

Alle som nekter å ta i bruk dagens kunnskap og dagens databaser i hundeavlen er med på å støtte opp om dyremishandling satt i system. De som tror at dagens avl er å drive bevaringsarbeid, bør sette seg tilbake på skolebenken for en oppdatering. Raser er oppkonstruert av mennesker- alle er av arten hund. Hunder er på ingen måte utrydningstruet, og et bevaringsarbeid er i så måte unødvendig. De samme menneskene som mener de driver med viktig bevaringsarbeid, er de samme menneskene som har bidratt til at flere hunderaser er skakkjørt genetisk. Dagens avlsarbeid har resultert i at hunden har endret utseende og genetikk dramatisk de siste 50-100 årene, nå er flere raser i genetisk krise. Vi kan ikke få sagt det tydelig nok: avlsarbeidet med målsetning om friske dyr må utføres av genetikere – ikke av lekfolk som har utstillinger og sløyfer som øverste prioritet, og som er blinde for at det de gjør mot dyra både er svært uetisk og bryter med norsk lov.

Det er åpenbart lovstridig å avle på syke dyr. Nederland ser det og gjør noe med det, uavhengig av om raseklubber og kennel klubber rundt omkring i verden ytrer sterk motstand. Det er på høy tid at både landbruksministeren og Mattilsynet her hjemme også setter foten ned for denne dyremishandlingen!