Nazarbayev ville lære oljepolitikk av Norge

Mette Kongshem, som i mange år var Norges ambassadør til Kasakhstan, karakteriserer Nazarbayevs besøk i Norge den gang som meget viktig.  Kongshem, som i dag er pensjonist, sier:

- Da Nazarbayev kom til Norge var det også for å høste av Norges erfaring som oljenasjon, og nettopp i energisektoren har samarbeidet mellom våre to land vært særlig viktig. Besøksvirksomheten på politisk plan og en rekke næringslivskontakter har også bidratt til å styrke det gode forholdet mellom våre to land.

- Besøket satte ikke bare Kasakhstan på kartet for norske politikere og nordmenn generelt, vi ble også mer bevisst på Sentral-Asias betydning, en region der viktige geopolitiske og økonomiske interesser løper sammen, sier Kongshem, som også har vært Norges ambassadør til Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE), og statssekretær i Handelsdepartementet i regjeringen Willoch i 1981-1983. 

Oljefond etter norsk modell

Adil Akhmetov, tidligere ambassadør for Kasakhstan både i Storbritannia og Norge, sier om statsbesøket den gang:   

- Norge var ikke bare et godt utviklet, velstående europeisk land. Det var interessant for oss å sette oss inn i hvordan dere arbeidet med olje- og gass-sektoren. I 2001 feiret vi tiårsdagen for vår uavhengighet. Vi hadde nettopp betalt vår gjeld til IMF, hadde utviklet en markedsøkonomi, og var på vei inn i en tid med god økonomisk vekst.

Vi trengte en langsiktig bærekraftig utviklingsmodell. Det er helt naturlig at president Nursultan Nazarbayev rettet blikket mot Norge. I tråd med Norges erfaringer hadde vi på 90-tallet etablert det nasjonale oljeselskapet Kazakhoil (senere Kazmunaigaz). Og på 2000-tallet opprettet vi vårt nasjonale oljefond, etter samme modell som Norge, sier ambassadør Akhmetov.

Samlet ambassadørene hvert år til mottakelse

Ole Johan Bjørnøy var Norges ambassadør i Kasakhstan fra 2012 – 2016. Han minnes at president Nazarbayev var årlig vert for en mottakelse for ambassadørene som var stasjonert i Kasakhstan. Her ga han alltid en orientering om rikets tilstand, med påfølgende mulighet for den enkelte ambassadør å veksle noen ord med ham om samarbeidet mellom landene.

- Jeg minnes mottakelsen i 2016, forteller Bjørnøy. - Jeg omtalte vårt samarbeid innen nedrustning og ikke-spredning hvor Norge og Kasakhstan samarbeidet nært for å bidra til fremdrift i atomavtalen med Iran, og viste også til samarbeidet på energiområdet. Jeg nevnte avslutningsvis også et forskningsprosjekt om opprinnelsen til ur-europeeren. Med sin sedvanlige lune humor undret Nazarbayev seg på følgende vis: «er dere herfra eller er vi derfra».

«Det første besøket fikk avgjørende betydning»

Yerkin Akhinzhanov, som i dag er Kasakhstan ambassadør i Norge, er ikke i tvil om at grunnlaget for utvikling av et godt og langsiktig bilateralt samarbeid mellom våre to land ble lagt ved Nazarbayevs besøk i aprildagene 2001. 

Han sier: - Vi har felles holdninger til nesten alle spørsmål i internasjonal politikk og samfunnsliv, spesielt når det gjelder viktigheten av å styrke betydningen til de multilaterale institusjoner. Norge er i dag medlem av FNs sikkerhetsråd, en aktiv sponsor av konfliktløsning, internasjonal utvikling, og en av de største giverne til Verdens helseorganisasjon.

- Norge av stor interesse for Kasakhstan når det gjelder utviklingen i olje- og gassektoren. Opplevelsen av Norge ble nøye studert under opprettelsen av vårt eget oljefond, og norske serviceselskaper er involvert i å betjene olje- og gassindustrien i Kasakhstan, sier ambassadør Akhinzhanov.

For tiden er det registrert 25 selskaper i Kasakhstan. Generelt er bilaterale prosjekter innen forskning, oljeproduksjon, levering av oljefelttjenester, havbruk, dyrehold og utvikling av alternativ energi på gang. Gjensidig handel domineres av norsk fisk og kazakisk korn.

La grunnlaget for gode relasjoner

Aigul Kuspan, parlamentsmedlem i Kasakhstan, og formann for komiteen for internasjonale saker, forsvar og sikkerhet i Underhuset sier:  

- I 2001 ledet jeg Vest-Europa-avdelingen i Utenriksdepartementet og var direkte involvert i å forberede besøket til Norge. For Kasakhstan ble besøket viktig med tanke på vårt forhold til hele Skandinavia, og for våre norske verter var jo dette åpningen av en ny relasjon til det unge, uavhengige Kasakhstan.

Kuspan minnes offisielle møter med kongen og statsministeren, og president Nazarbayev besøk på Stortinget. Nazarbayev talte også i NUPI – Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

I tillegg ble det avholdt en konferanse med deltagelse av norske selskaper som driver olje- og gassproduksjon, telekommunikasjon, skipsfart, turisme og bygg- og anlegg. Nazarbayev på sin side fortalte om de resultatene man hadde oppnådd de ti første årene som uavhengig nasjon og vår tilnærming til internasjonale spørsmål, og de investeringsmuligheter vi kunne tilby, sier han.

Besøket den gang ble etterfulgt av en rekke gjensidige bilaterale besøk, inkludert besøk av Norges statsminister Kjell Magne Bondevik i Kasakhstan i 2004 og kronprins Haakon Magnus i 2010.

Inviterer til samhandling med Stortinget

Kuspan mener at med besøket i Norge la president Nursultan Nazarbayev også et grunnlag for gode, framtidige politiske relasjoner:   

- Jeg vil spesielt understreke viktigheten av å utvikle den tverrparlamentariske dialogen. Vi fortsetter å bygge et demokratisk og fritt samfunn. Fra og med 2019 begynte nåværende president Kassym-Jomart Tokayev å innføre nye reformer som skal modernisere det politiske systemet, sikre menneskerettighetene og grunnlaget parlamentarisk opposisjon.

- Dialog og utveksling med norske parlamentarikere er av stor interesse for oss. Vi er klar for å utvikle samhandlingen med det norske stortinget både på bilateral basis og innenfor rammen av OSSE og andre internasjonale fora, sier Kuspan.