Naturtoppmøtet: Blir det verneområder på tvers av landegrenser?

I desember 2022 møtes FN-landene til naturtoppmøtet (CBD) for å lage en Paris-avtale for naturen. Et av årsakene til at det haster å ta vare på naturen, er at det er vår viktigste buffer mot effektene av klimaendringer både globalt og lokalt.

I en forskningsartikkel om dette temaet bruker professor Dag Hessen og Vigdis Vandvik Norge som et eksempel. Koblingen mellom natur og klima er relevant også for oss. 

– Klimaendringene kan vi se og føle på kroppen, selv her oppe i nord. Naturtap er litt mer diffust, og naturen har derfor blitt en salderingspost, sier professor i biologi Dag Hessen, ved Universitetet i Oslo til Titan.uio.no. 

Klimaendringer rammer også Norge

I 2019, før koronapandemien, erklærte Direktoratet for Samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) at klimaendringer rangerte som den tredje mest seriøse trusselen mot nasjonal sikkerhet, etter pandemi og tilgang til kritiske medisiner. Hovedrisikoene i Norge er oversvømmelse, skred, hetebølger, nye sykdommer, redusert tilgang til mat og drikke, mental helse. Den ledende medisinske journalen Lancet har erklært klima som den desidert største trusselen mot global helse, og flere sikkerhetspolitiske analyser peker også på klima som en overordnet trussel på sikt. Naturtap forsterker dette trusselbildet.

Hvor godt tar vi egentlig vare på naturen, vårt beste vern mot disse effektene? 

– Vi er ikke noe foregangsland når det gjelder naturbevaring, kanskje fordi vi har forestillingen om at vi fortsatt har en endeløs natur, samt at bit-for-bit nedbyggingen lett blir et resultat av en desentralisert naturforvaltning, sier Hessen til Titan.uio.no.

Han mener at en av årsakene til at naturen nedprioriteres er at det er vanskelig å prissette kostnadene av naturtap. 

– For klima har det etter hvert kommet gode prisingsmekanismer, men vi mangler det tilsvarende for å vise verdien av natur, sier han. Så kan vi kanskje si at det er en fallitterklæring at vi må sette en prislapp på naturen for at den skal bevares. Å bruke begrepet økosystemtjenester er kan imidlertid være et nyttig supplement til naturens egenverdi.

Tallenes dystre tale 

I den nevnte forskningsartikkelen har Hessen og Vandvik samlet et dystert tallmateriale. De fleste har fått med seg overskriftene som viser at verden allerede strever med ekstreme hetebølger, branner, tørke og oversvømmelser som skyldes klimaendringer. Dette er dessverre bare begynnelsen.

Når naturen også ødelegges, reduseres denne viktige skansen mot de klimaendringene vi allerede har satt i gang. For eksempel er nå på vektbasis bare fire prosent av alle pattedyr ville, resten er mennesker, 36 prosent, og våre husdyr utgjøt 60 prosent. Mer enn 75 prosent av landjorden er betydelig endret av menneskelig aktivitet. 

Samtidig som vi i økende grad forbruker naturen begynner det å bli klart at det går kraftig ut over oss selv på veldig mange måter. 

«Klimakur» med feil medisin

Mange nordmenn tror at vi er et land bestående av villmark. Det er lett å tenke at vi, med våre turtradisjoner, er et naturelskende folk. Vi elsker å være på hytta, i skogen og på fjellet, men tallene fra artikkelen viser også at vi raserer den naturen vi elsker. 

I artikkelen peker Hessen og Vandvik på et problem: Fragmentert og lokal arealpolitikk, i kombinasjon med dårlig kunnskapsgrunnlag og forestillingen om at det er en uendelig natur i et nesten folketomt land er oppskriften på dårlige arealbeslutninger. Mye av norsk felles natur ligger i kommuner. 

– Det er viktig å spørre seg, hvem eier norsk natur? Når vi bygger ned fjellet med hytter, legger veier gjennom våtmarker, eller gir evigvarende konsesjoner til lakseoppdretterne eller til store tråleredere så gir vi bort ikke bare fellesskapets ressurser, men også kommende generasjoners, sier Hessen.

I forsøk på å iverksette tiltak for å ta bedre vare på naturen lanserte norske politikere en «Klimakur» i 2020. Denne kuren, mener Hessen og Vandvik, er feil medisin, særlig på ett punkt. Politikerne foreslår å plante flere trær, men det er ikke det beste og mest effektive virkemiddelet. I stedet burde vi ta vare på og beholde de eksisterende karbonlagrene i skog og myr, og ha en vesentlig strengere arealpolitikk, mener de. 

Norske karbonlagre

Så hvordan står det egentlig til med de norske karbonlagrene – de samme lagrene som klimakuren skal berge? 

Boreale skoger er en av de viktigste globale karbonreservene på landjorden. Mer enn 80 prosent av karbonet finnes under bakken i røtter, jord, jordlevende organismer og torv. 

Torvmyr er ett av de viktigste og mest karbonrike økosystemene globalt. I likhet med regnskogen er denne typen områder blitt mindre. I Norge er det i løpet av de siste 50-60 årene redusert med 30 prosent.

Likevel finnes det fremdeles statlig støtte til drenering av myr, bygging av skogsbilvei og andre kontraproduktive naturinngrep.

Økt bygging av hytter var ansvarlig for 25 prosent av økning i naturtap mellom 2008 og 2019. Hvilke områder som skal godkjennes for fritidsboliger, avgjøres lokalt av kommunene. Mange hytter bygges på toppen av slike karbonlagre.

– Det er en forskjell i maktforholdet mellom de som tjener på å bygge ned natur, ofte private entreprenører, og kostnaden som bæres av fellesskapet, mener Hessen.

Planlagt naturtap i Norge

I Norge skjer naturtap hovedsakelig på grunn av veibygging, bygninger og infrastruktur. Ifølge Hurdalsplattformen til den sittende regjeringen skal «Klima og natur skal være en ramme rundt all politikk». 

Likevel prosjekterer Nasjonal transportplan med en økning i persontransporten på 25 prosent og 29 prosent i varetransport innen 2050. At dette kommer i konflikt med naturen er ifølge Hessen ikke nevnt i planen og heller ikke hvilke andre muligheter som finnes for å nå målene i Parisavtalen. 

– Planene er basert på en kost-nytteanalyse hvor naturkostnaden og nytten av intakt natur i liten grad er tatt med, mener Hessen.

Økt behov for grønn energi kommer også med noen kostnader i form av naturtap. Dette er ikke noe argument mot «det grønne skiftet», det innebærer bare at man i kost-nytte-analysen også må ta tilstrekkelige naturhensyn, mener Hessen og Vandvik.

– Mange av tiltakene for å redde klimaet er i direkte konflikt med å redde naturen. Dette skjer fordi disse to blir behandlet separat, mener Hessen og Vandvik.

Dette får vi gratis fra naturen

Økosystemtjenester er en samlebetegnelse på alle goder naturen gir oss gratis. Det kan være livsviktige tjenester som rensing av vann, pollinering, eller produksjon av oksygen, men også et psykisk bidrag som at natur i nærmiljøet demper stress og angst. 

– Det er så lett å forsyne seg av natur fordi det gir en kortsiktig gevinst. Når naturen får være der intakt så leverer den disse tjenestene til oss til evig tid. Summen av disse tjenestene over tid, også økonomisk, vil være høyere enn det vi kan ta ut her og nå. Det er det som er problemet: Vi nedskriver naturens fremtidige verdi, sier Hessen.

Med tanke på klima er flere norske økosystemer viktige. I lokal sammenheng skriver forskerne at skoger i områder med høy risiko for snøskred og jordras kan bidra med å dempe skredet. Dette reduserer risikoen for at det skal skje, men også utfallet om det først skjer. Større oversvømmelser og erosjon er også resultater av lokal avskoging. Flere alvorlige skred i sørlige og sentrale Norge har skjedd på kvikkleire i områder der inngrep og fjerning av naturlig vegetasjon kan være utløsende. 

Atmosfæren er sensitiv for endringer i naturen

Norske myrområder er også viktige med tanke på klimaeffekter. Det er forventet at vi i fremtiden får mer styrtregn, men også perioder med tørke og hetebølger. Myrområder kan fungere som en svamp som bufrer mot disse effektene ved at de tar opp overskuddsvann og lagrer dette effektivt til perioder med lite regn. 

Som om ikke dette var nok: Myrområdene er også et av de mest karbonrike økosystemene i verden. Myr og skog er viktige økosystemer med tanke på karbonets runddans i livets kretsløp. Det er et stort naturlig utslipp av CO2 fra naturen til atmosfæren. Dette tallet er stort, også i forhold til hva vi slipper ut, men naturen tar også opp enorme mengder karbon, slik at det er et netto opptak av CO2 i verdens økosystemer som tar hånd om mer enn halvparten av våre CO2-utslipp, omtrent likt fordelt mellom land og hav. Fotosyntesen er den eneste effektive CO2-støvsuger vi har, og den er helt gratis. Hessen og Vandvik forklarer tallene slik i artikkelen: 

– Det betyr at atmosfærens karboninnhold er utrolig sensitivt, også i løpet av korte tidshorisonter, til alle endringer i økosystemenes netto karbonbalanse. Her ligger det store muligheter, men også stor risiko.

Temaer for naturtoppmøtet

Når verdens land skal samles til naturtoppmøte i Montreal i desember er det for å komme fram til en Paris-avtale for naturen. Hessen mener at dette er avgjørende, for klima og natur henger uløselig sammen. Det er ikke mulig å redde klimaet uten å redde naturen. 

– Hva tror du blir viktige temaer for naturtoppmøtet?

– Det blir nok noe om hvor store verneområder og hvor de skal være, kanskje også internasjonale områder som går på tvers av landegrenser. I tillegg vil nok arealnøytralitet være viktig. Det bør være en diskusjon om forbruk, inkludert matproduksjon, mener han. 

Amazonas, Kongobassenget, Afrikanske viltreservater og svensk-norske najonalparker er områder som kan være aktuelle verneområder på tvers av landegrenser.

– Naturen kjenner ingen grenser, og generelt er det slik at jo større et verneområde er, desto bedre, sier Hessen.

Hessen avslutter med en oppfordring: 

– Det blir enda viktigere er å tenke seriøst gjennom forbruk fordi det er arealkrevende. Da slår vi to fluer i en smekk – det bør være en dobbel motivasjon til å droppe overforbruket.

Les forskningsartikkelen her: 

Dag Hessen og Vigdis Vandvik, Buffering Climate Change with Nature, American Meteorological Society (AMS), april 2022, 

Fakta

Fakta