Naturpanelet: Fremmede arter stadig større trussel

– Det er skremmende hvordan vi ser naturen endrer seg så raskt foran øynene våre med invasjoner av fremmede skadelige arter som pukkellaks, stillehavsøsters og sitkagran. Sammenliknet med mange andre land har vi kommet langt med å innføre systemer for å regulere og kontrollere fremmede arter i Norge, men vi ser likevel at mange av disse artene gir oss enorme utfordringer, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Naturpanelet er et globalt vitenskapspanel som utreder og sammenfatter status for kunnskap om naturmangfold på samme måte som FNs klimapanel gjør for klimaendringer. (se faktaboks)

Naturpanelet har utarbeidet en ny rapport om fremmede arter. 86 ledende eksperter fra 49 land har brukt fire år på å lage rapporten, og den refererer til over 13.000 vitenskapelige arbeider. Den viser at antall invasjoner av fremmede arter øker globalt og at tiltak satt i verk for å bekjempe fremmede arter har hatt begrenset effekt. Antall arter som er utrydningstruede som følge av fremmede organismer øker også.

Miljødirektoratet er knutepunkt for Naturpanelet i Norge og har ledet Norges bidrag til møtet der rapporten ble godkjent. Vigdis Vandvik, professor ved Universitetet i Bergen har vært en av de ledende hovedforfatterne for rapporten. Les UiBs nyhetsmelding her.

– Rapporten blir kjempeviktig når verdens land nå skal nå målet fra Naturavtalen om å minimere spredning og påvirkning fra fremmede arter. Rapporten gir et solid kunnskapsgrunnlag til å utvikle politikk og gjennomføre tiltak, og er den viktigste vitenskapelige sammenstillingen som fins om temaet, sier miljødirektør Hambro.

Miljødirektoratet som kontaktpunkt vil følge opp rapporten og hvordan den kan tas i bruk i Norge. Blant annet planlegges et fagseminar i høst for forvaltning og andre interesserte.

Anslagsvis er nå 37000 av verdens arter spredd utover sin naturlige utbredelse på grunn av menneskelig aktivitet, ifølge rapporten. Disse defineres dermed som fremmede arter. For 3500 av disse er det registrert negativ påvirkning og de kategoriseres dermed som fremmede skadelige arter.

Fremmedartslista for Norge, som ble publisert av Artsdatabanken i august, viser at vi også i Norge har mange fremmede skadelige arter. Av 2342 risikovurderte fremmede arter er nærmere 20 prosent vurdert til å være såkalte høyrisikoarter – det vil si at de er vurdert til kategorien høy risiko (HI) eller svært høy risiko (SE).

Maner til økt samarbeid og raskere handling

Naturpanelet peker på at vi i dag har god kunnskap om hvordan fremmede skadelige arter sprer seg og at vi har mange verktøy for å lykkes med å bekjempe disse artene. Men rapporten slår fast at tiltak og reguleringer som er innført hittil ikke er nok:

• Det er behov for bedre regulering av fremmede arter.  83 prosent av verdens land har ikke egne lover og regelverk for å hindre introduksjon og spredning av fremmede arter.
• Det er behov for betydelige midler, både på nasjonalt og internasjonalt nivå, for å bekjempe fremmede skadelige arter. Nær halvparten av alle land investerer ikke i bekjempelsestiltak. Mange land mangler ressurser og midler. Samtidig ser en at tiltak mot fremmede skadelige arter også kan ha lav prioritet i rikere land.
• Det er behov for å styrke nasjonale strategier og handlingsplaner.
• Det er behov for å styrke samarbeid og koordinere innsats på tvers av sektorer, som for eksempel helse, landbruk, skogbruk, fiskeri og miljø, for å lykkes med å bekjempe fremmede skadelige arter.
• Det er behov for økt internasjonalt samarbeid og styrking og gjennomføring av internasjonalt regelverk for å hindre at fremmede skadelige arter sprer seg.

Koster over 400 milliarder dollar i året globalt

Fremmede arter har et formidabelt skadeomfang. Det er dokumentert at 1215 arter av planter og dyr er utryddet lokalt på grunn av fremmede arter, og stadig flere arter trues nå på grunn av fremmede arter. Fremmede skadelige arter har negativ påvirkning på økosystemene og utkonkurrerer artene som finnes der fra før.

De fremmede skadelige artenes  påvirkning på økosystemene truer økonomi, matsikkerhet og menneskers helse. Den årlige kostnaden knyttet til de negative effektene av fremmede arter, er anslått til 423 milliarder amerikanske dollar (2019).

– Rapporten fastslår at den mest kostnadseffektive måten å bekjempe fremmede skadelige arter på, er å hindre at de introduseres og etablerer seg. Det er derfor avgjørende å oppdage og bekjempe de fremmede artene så tidlig som mulig, slik at det ikke får negative konsekvenser for biologisk mangfold. Det krever gode risikovurderinger, miljøovervåking og gode handlingsplaner, sier Hambro.

I Norge har regjeringen vedtatt Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter, og det er laget en tiltaksplan for perioden 2020-2050. 

Innførsel og utsetting av Fremmede arter i Norge er hovedsakelig regulert gjennom forskrift for fremmede arter.

Les mer om regelverket og den nasjonale strategien på Miljødirektoratets side om fremmede arter.

Her er noen ferske eksempler på hvordan Miljødirektoratet jobber med fremmede arter:

Følg kampen mot pukkellaks live på nett i sommar

Forbedrer metode for å oppdage fremmede arter

Havnespy funnet nord for Sognefjorden for første gang

Dødelig lakseparasitt snart bekjempet

FAKTABOKS: Naturpanelet

Naturpanelet er et globalt vitenskapspanel. På samme måte som FNs klimapanel (IPCC), skal Naturpanelet (Ipbes):

1. Utrede og sammenfatte status for kunnskap for å sikre faglig troverdighet og politisk legitimitet.
2. Fremme utvikling av forvaltningsverktøy, som overfører kunnskap til politiske beslutningstakere.
3. Identifisere fagområder der det er behov for ny kunnskap.
4. Bygge kapasitet i utviklingsland.

FAKTABOKS: Fremmede arter

• Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i.
• Dørstokkarter er arter som per i dag ikke reproduserer selvstendig utendørs, men antas å kunne gjøre det innen 50 år. - også som et resultat av klimaendringer..
• Fremmede arter er sammen med ødeleggelse av arealer/leveområder og ikke bærekraftig høsting av ressurser de største truslene mot mangfoldet i naturen og vår livskvalitet. Også klimaendringer og forurensing er trusler mot naturmangfoldet. De påvirker arter negativt i alle økosystemer - både i havet, i ferskvann og på land.
• De kan spre seg for eksempel ved at de blir satt ut i naturen av mennesker, ved å rømme, under transport eller via korridorer i naturen.

• Spredningsstrategiene disse artene bruker er sterke og mangfoldige, og gjør at disse artene kan overta leveområdene til arter som naturlig hører hjemme i området.

• De kan for eksempel konkurrere ut lokale arter eller vanne ut genene deres ved at de krysser seg med dem. Det kan også spre seg ved å bruke strategier som forgiftning, sykdom eller parasitter.

• Artsdatabanken klassifiserer fremmede arter i følgende fem kategorier: ingen kjent risiko (NK), lav risiko (LO), potensiell høy risiko (PH), høy risiko (HI) eller svært høy risiko (SE). Fremmedartslista 2023 (artsdatabanken.no)