COWI AS

Naturkartlegging i Bærum: – Biologer fra hele landet reiser til Oslo-området for å se denne typen natur

Del

På oppdrag fra Bærum kommune, har COWI kartlagt naturtyper på øyene i Bærums skjærgård. Funnene skuffer ikke naturforvalter Kaj-Andreas Hanevik.

Kaj-Andreas Hanevik er naturforvalter i COWI. Han er imponert over naturmangfoldet i Bærum. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim
Kaj-Andreas Hanevik er naturforvalter i COWI. Han er imponert over naturmangfoldet i Bærum. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

På grunn av sterkt arealpress samt forventning om store naturverdier, ønsket Bærum kommune å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om naturen i kommunen. Derfor dro COWI ut for å kartlegge arter og naturtyper på flere av øyene i Bærumsskjærgården.

Gjennom sensommeren og høsten 2020 saumfarte COWIs plante- og naturvitere noen av Bærumsskjærgårdens øyer: Oustøya, Grimsøya, Gåsøya, Kråkholmen, Mellemholmen og Furuholmen. Arbeidet er gjennomført i tråd med metodikken Natur i Norge (NiN).

Eksotisk Bærumsnatur

– Totalt sett gjorde vi mange spennende funn. Jeg føler meg privilegert som får kartlegge slik natur. Denne typen natur reiser biologer fra hele landet til Oslo-området for å se, og noen av naturtypene er internasjonalt sjeldne, sier Kaj-Andreas Hanevik, naturforvalter i COWI.

Stjernetistel vokser på tørr, kalkholdig grunn ved Oslofjorden og nordover til Mjøs-traktene.

Han forteller at naturen i Indre Oslofjord har et særskilt behov for vern.

– De kystnære områdene langs fjorden her er i stor grad utbygd, og det er stort arealpress. Mange vil ha hytter ved sjøen. Det er lite vern av kystnær natur i indre Oslofjord sammenlignet med hvilke verdier som faktisk finnes her. Nettopp derfor er også karlegging av disse områdene viktig. Rapporten vi har utarbeidet for øyene gir en kort oversikt over alle kartlagte områder og oppsummerer funn.

Bedre faktagrunnlag i plan- og byggesaker

Resultatene fra kartleggingen blir et verktøy for Bærum kommunes behandling av plan- og byggesaker. Slik vil de få et bedre faktagrunnlag når de skal behandle plan- og byggesaker.


Bladfaks, som vi ser avbildet nærmest kamera, er en fremmed art i Norsk natur og truer naturverdiene på flere av slåttemarkene på Oustøya.

– Bærum kommune mottar mange plan- og byggesaker ute på øyene. Det gjelder blant annet utvidelser av eiendommer, hyttebygging og hogst. De vet at det finnes verdifull natur der som ikke er kartlagt tidligere. Derfor trengte de mer kunnskap om naturtypene til for å ta bedre beslutninger i plan- og byggesaker.

Disse sjeldne naturtypene preger Bærums skjærgård

På grunn av den spesielle geologien samt den bioklimatisk gunstige plasseringen, er naturen på øyene i Indre Oslofjord ofte svært verdifull i et nasjonalt perspektiv. Berggrunnen her eroderer lett, og gjør at floraen har mer tilgjengelige næringsstoffer enn for eksempel områder med hardt grunnfjell.

I tillegg har Indre Oslofjord blant landets høyeste sommertemperaturer, noe som gjør at planter tilpasset et varmere klima enn det vi finner i det meste av Norge kan trives.

Under kan du lese om noen av naturtypene som Kaj-Andreas Hanevik og teamet fant mye av i Bærums skjærgård.

Artsjakt i friluft

På tampen har Hanevik også et tips til hva koronatrøtte familier kan gjøre for å lyse opp hverdagen litt.

– Ta med familien ut på artsjakt. Ta utgangspunkt i artene som er beskrevet under og dra ut på leting. Bli kjent med terrenget, grunnen, trær og planter. Du vil få ei lang liste hvis du går på artsjakt her.

 Smaltimotei er relativt vanlig i tørre og solrike naturtyper på øyene i Bærumsskjærgården, men er sjelden nasjonalt. Derfor er arten oppført på rødlisten, hvor den er vurdert til sårbar (VU). Smaltimotei kan gjenkjennes på at akset splitter seg opp i flere deler dersom man bøyer det.
  • Kalkfuruskog. Kjennetegnes av at det er tørt, mye furu, samt arter som indikerer kalkrike forhold som rødflangre, leddved, blåveis, svartmispel, dvergmispel m. fl. Kalkfuruskog huser i tillegg ofte et stort mangfold av sjeldne sopper.

  • Åpen grunnlent kalkrik mark. Kjennetegnes av at det er svært tynt jordsmonn, lysåpent og tørt, samt berggrunnen består av kalkrike bergarter. Mye vind langs kysten bidrar til at naturtypen holdes åpen og at det ikke gror igjen. Dette gjør at helt andre planter som er tilpasset lysåpne forhold kan etablere seg. Blant de vanlige plantene her er aksveronika, knollmjødurt, smaltimotei og dragehode. Sistnevnte er en prioritert art etter loven, som er noe av det sterkeste vernet arter i Norge har. I tillegg er det funnet en bille som kun lever på dragehode, og heter dragehodeglansbille. På verdensbasis er dragehodeglansbille kun funnet i Norge (endemisk art), og vi har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på den og vertsplanten dens.

  • Edelløvskog. Dette er skog som har trær som alm, ask, lind, spisslønn og hassel i tresjiktet, fremfor gran, furu og bjørk som dominerer det meste av Norges skoger. Disse tærne trenger høye temperaturer og næringsrikt jordsmonn. I Norge finnes edelløvskog hovedsakelig langs kysten, og blir vanligere sørover i Europa. Slike skoger finnes ofte i sørvendte solrike skråninger. Her trives skogsvingel, vårerteknapp, myske og tannrot, samt noen fancy gresstyper som kjempesvingel og skogfaks.

  • Kalklindeskog. Det er en type edelløvskog med lind i tresjiktet, som vokser nesten rett på berggrunnen bestående av kalkstein og/eller skifer. Dette er en veldig spesiell og sjelden naturtype som er en rest etter et varmere klima. Kalklindeskog i Norge huser en internasjonalt sjelden soppflora, med arter som osloslørsopp, lindeslørsopp og kristianiaslørsopp.
Dragehode er en sjelden art tilknyttet åpen grunnlendt kalkrik mark, her avbildet i høstdrakt.

NATURFORVALTERSK ORDBOK

RØDLISTA: Rødlista er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut i Norge. Rødlista har underkategorier som angir hvor kritisk bestanden er: LC (livskraftig), VU (sårbar), NT (nær truet), EN (sterkt truet), CR (kritisk truet).

FREMMEDARTSLISTA: Fremmede arter regnes som en stor trussel mot naturmangfoldet i Norge. Slike arter utgjør en økologisk risiko for arter som er naturlig hjemmehørende i Norge. Fremmedlista ble frem til 2018 kalt svartelista.

NATURMANGFOLD: Naturmangfold er omtalt i naturmangfoldloven, og beskriver hvordan bærekraftig bruk og vern skal ta vare på vårt biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold.

Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Variasjonen av naturtyper og landskap skal opprettholdes.

NATURTYPE: En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der. Et eksempel er gråor-heggeskog, som du kan finne langs næringsrike elver. Den har et voldsomt mangfold av blant annet spurvefugl. Gråor-heggeskog er et eksempel på at noen naturtyper er verdifulle for naturmangfoldet selv om naturtypen i seg selv ikke er truet.
 

Kilde: Artsdatabanken, Store Norske Leksikon

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Kaj-Andreas Hanevik er naturforvalter i COWI. Han er imponert over naturmangfoldet i Bærum. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim
Kaj-Andreas Hanevik er naturforvalter i COWI. Han er imponert over naturmangfoldet i Bærum. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim
Last ned bilde
Smaltimotei er relativt vanlig i tørre og solrike naturtyper på øyene i Bærumsskjærgården, men er sjelden nasjonalt. Derfor er arten oppført på rødlisten, hvor den er vurdert til sårbar (VU). Smaltimotei kan gjenkjennes på at akset splitter seg opp i flere deler dersom man bøyer det. Foto: COWI
Smaltimotei er relativt vanlig i tørre og solrike naturtyper på øyene i Bærumsskjærgården, men er sjelden nasjonalt. Derfor er arten oppført på rødlisten, hvor den er vurdert til sårbar (VU). Smaltimotei kan gjenkjennes på at akset splitter seg opp i flere deler dersom man bøyer det. Foto: COWI
Last ned bilde
Stjernetistel vokser på tørr, kalkholdig grunn ved Oslofjorden og nordover til Mjøs-traktene. Foto: COWI
Stjernetistel vokser på tørr, kalkholdig grunn ved Oslofjorden og nordover til Mjøs-traktene. Foto: COWI
Last ned bilde
Dragehode er en sjelden art tilknyttet åpen grunnlendt kalkrik mark, her avbildet i høstdrakt. Foto: COWI
Dragehode er en sjelden art tilknyttet åpen grunnlendt kalkrik mark, her avbildet i høstdrakt. Foto: COWI
Last ned bilde
Bladfaks, som vi ser avbildet nærmest kamera, er en fremmed art i Norsk natur og truer naturverdiene på flere av slåttemarkene på Oustøya. Foto: COWI
Bladfaks, som vi ser avbildet nærmest kamera, er en fremmed art i Norsk natur og truer naturverdiene på flere av slåttemarkene på Oustøya. Foto: COWI
Last ned bilde

Om COWI AS

COWI AS
COWI AS
Postboks 6412 Etterstad
0605 Oslo

http://www.cowi.no

COWI er et av Norges ledende rådgivende ingeniørselskap innen rådgivning og prosjektering knyttet til bygninger, samferdsel, industri, energi, miljø og vann. 

Følg pressemeldinger fra COWI AS

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra COWI AS på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra COWI AS

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom