Nasjonal transportplan 2022-2033: En veisatsing for hele landet

Regjeringen har lagt til grunn 510 milliarder kroner til riksveier i ny Nasjonal transportplan 2022-2033 (NTP). Det er lagt opp til 440,6 milliarder kroner til Statens vegvesen og 69,4 milliarder kroner Nye Veier AS.

- Med denne planen skal vi fortsette den storstilte satsingen på utviklingen av norske veier. Staten har ansvaret for å forvalte riksveiene i Norge, og det bærer denne planen selvsagt preg av. Vi skal investere for å sikre nye, bedre og trygge veier. Vi styrker også innsatsen på drift, vedlikehold og fornying for å ta vare på de veiene vi har i dag, sier Hareide.

Det er lagt til grunn om lag 315 milliarder kroner til investeringer på riksveier. Til drift og vedlikehold er det lagt til grunn nærmere 100 milliarder kroner.

Nye Veier får 11 nye strekninger overført til sin portefølje. Regjeringen vurderer også å overføre Ringeriksbanen og E16 Høgkastet–Hønefoss, det såkalte fellesprosjektet FRE16, til selskapet. Se egen pressemelding om Nye Veier.

Utbedringsstrekninger

- Vi må ta vare på det vi har, og sørge for å få mest mulig igjen for fellesskapets penger. Derfor prioriterer vi flere utbedringsstrekninger i ny Nasjonal transportplan, sier Hareide.

Enkelt fortalt betyr dette å utbedre veien framfor å bygge helt nytt, der det er tilstrekkelig for å gi et godt tilbud til trafikantene.

- Dette er mye rimeligere, vil gjøre veiene mer trafikksikre og bedre, og samtidig bidra til mindre negative konsekvenser for klima og miljø, sier samferdselsministeren.

13 utbedringsstrekninger prioriteres for oppstart i første seksårsperiode:

- E6 Grong–Nordland grense, Trøndelag fylkeskommune

- Rv. 80 Sandvik–Sagelva, Nordland fylkeskommune
- Rv. 94 Mollstrand–Grøtnes og Akkarfjord–Jansvannet, Troms og Finnmark fylkeskommune

- Rv. 3 Østerdalen, Innlandet fylkeskommune

- Rv. 7 Ørgenvika–Svenkerud, Viken fylkeskommune

- Rv. 52 Gol–Vestland grense, Viken fylkeskommune

- Rv. 41 Treungen–Vrådal, Vestfold og Telemark fylkeskommune

- E134 Helganeskrysset–arm Husøy, Rogaland fylkeskommune

- E39 Bergsøya–Øygarden, Møre og Romsdal fylkeskommune

- E39 Hjelset–Bjerkeset, Møre og Romsdal fylkeskommune

- Rv. 9 Setesdal, Agder fylkeskommune

- Rv. 42 Gamle Eigerøyveien–Hovlandsveien, Rogaland fylkeskommune

Statens vegvesen har ansvaret for disse strekningene. Mulige utbedringer kan være å rette ut svinger, gjøre kryss mer oversiktlige, veien bredere og lignende.

Vedlikehold

- Denne regjeringen har siden 2015 redusert vedlikeholdsetterslepet på riksveiene. Vi legger også i ny Nasjonal transportplan opp til at vedlikeholdsetterslepet samlet sett skal ned. Ved å prioritere vedlikehold, drift og fornying, får vi veier som er mer trafikksikre, framkommelige og sjeldnere må stenges. De vil også tåle påvirkningene fra klimaendringene bedre. Vi har gjennom mange år investert mye i veiene våre. Derfor er det viktig å ta vare på dem, sier Hareide.

Regjeringen har lagt til grunn nærmere 100 milliarder kroner til drift og vedlikehold av riksveiene. I tillegg har er det lagt til grunn 11,4 milliarder kroner til fornyingstiltak i første seksårsperiode. En viktig del av fornyingstiltakene er oppgradering av tunnelene på riksveiene som må settes i stand for å innfri kravene i tunnelsikkerhetsdirektivet og tunnelsikkerhetsforskriften.

Tilskudd til fylkesveier

- Det er på tide at fylkesveiene får et løft. I tillegg til alle midlene fylkeskommunene bruker på sine veier, prioriterer vi ytterligere tilskudd i ny Nasjonal transportplan. Vi oppretter en ny tilskuddsordning for fylkesveier og styrker satsingen på utbedring av tunneler. Til sammen har vi lagt opp til en økning på 16 milliarder kroner. Da legger vi til rette for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, sier samferdselsministeren.

Regjeringen har lagt til grunn 13,2 milliarder kroner i friske midler året til den nye tilskuddsordningen. Dagens søknadsbaserte tilskuddsordning på 175 millioner kroner i 2021 legges om og blir en del av den nye ordningen. Det betyr at det totalt er lagt opp til 15,3 milliarder kroner til ordningen.

Når det gjelder utbedringer av tunnelene, legger regjeringen opp til en økning på 2,7 milliarder kroner. Med økningen, er det lagt til grunn 6,5 milliarder kroner til tunnelutbedring på fylkesveier i Nasjonal transportplan.

Statens vegvesen vil forvalte den nye tilskuddsordningen. Det vil bli lagt opp til at midlene fordeles mellom fylkeskommunene med utgangspunkt i vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Fylkeskommunene skal selv prioritere veier til tilskuddsordningen. Det skal være to kriterier for veiene som velges: Forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner og viktige næringsveier.

- Med disse to kriteriene legger vi til rette for økt tilgang på arbeidskraft og kompetanse. Det bidrar til verdiskaping. Velfungerende næringsveier er også avgjørende for bedrifter. Med nesten 45 000 kilometer fylkesveier, er det mange å ta av. Her har fylkeskommunene en viktig jobb å gjøre, sier Hareide.

Siden det er fylkeskommunene som har ansvaret for fylkesveiene, stiller regjeringen krav til egenandel. Fylkeskommunene må stille med en egenandel som er minst like stor som den statlige andelen. Med dette legger regjeringen til rette for å redusere vedlikeholdsetterslepet også på fylkesveiene.

Bompenger

- Bompenger gir oss en mulighet til å realisere flere prosjekter i hele Norge. Vi må samtidig sørge for at det ikke er mer bompenger enn det som er akseptabelt for folk. I ny Nasjonal transportplan reduserer vi bompengeandelen for investeringer på riksveiene. Bompenger står for 28 prosent av midlene til investeringer. Et akseptabelt nivå, som hjelper oss å gjennomføre den store satsingen på vei, sier samferdselsministeren.

I tillegg til om lag 315 milliarder kroner til investeringer på riksveiene, kommer 123 milliarder kroner i bompenger. Dette er 28 prosent. I NTP 2018-2029 er andelen 29 prosent.

Statens vegvesen og Nye Veier skal jobbe videre med å optimalisere prosjektene i NTP. I dette arbeidet vil det også gjøres vurderinger av bompengefinansieringen.

Trafikksikkerhet

- Regjeringen har høye ambisjoner for trafikksikkerheten. Nullvisjonen om null drepte og hardt skadde, er hovedmålet. Vi har ingen å miste, og må derfor strekke oss etter konkrete mål i denne transportplanen. Regjeringen legger til grunn en ambisjon om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030, av disse maksimalt 50 drepte. Vår langsiktige ambisjon er at ingen skal omkomme i trafikken i 2050. Det er første gang vi setter en egen ambisjon for antall omkomne, men det tror vi er nødvendig. Vi skal fortsatt jobbe målrettet for bedre trafikksikkerhet på norske veier, sier Hareide.

Se egen pressemelding om trafikksikkerhet.