Utvalget har kartlagt og analysert lønnsomhet og pengestrømmer hos kommersielle og ideelle leverandører av velferdstjenester. Velferdstjenestene som utvalget har sett på er spesialisthelsetjenester, kommunale helse- og omsorgstjenester, barnehager, friskoler, barnevern og arbeidsmarkedstiltak.

- Det er godt å se at utvalget ikke har funnet utstrakt "superprofitt" i velferdstjenestesektorene. Etter hva jeg forstår, har utvalget gått grundig til verks, uten å finne dette, sier næringsminister Iselin Nybø.

Rapporten består av to delutredninger. Delutredning 1 er en kartlegging av lønns- og arbeidsvilkår og reguleringer av velferdstjenester og av pengestrømmer og lønnsomhet hos kommersielle og ideelle leverandører av velferdstjenester. I delutredning 2 analyserer utvalget funn fra kartleggingen, og tilråder tiltak som kan bidra til mer velferd for hver krone brukt.

Utvalget finner at det er høy lønnsomhet i sektorer som spesialisthelsetjenesten og barnehager, og foreslår særlig tiltak for barnehager hvor det de siste årene blant annet er solgt barnehageeiendommer til god fortjeneste.

- Utvalgets rapport er omfattende og spennende, og den fortjener en grundig vurdering. Funnene i rapporten ser ut til å være i tråd med det kunnskapsgrunnlaget kunnskapsdepartementet har innhentet de siste årene. Noe som viser at regjeringen går i riktig retning.  Dette gir oss et solid kunnskapsgrunnlag som vi nå jobber videre med, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Utvalget foreslår ikke endringer i finansieringssystemet for andre velferdstjenester. Utvalget foreslår heller ikke begrensinger i uttak av utbytte eller konsernbidrag. Samtidig viser utvalget til utviklingstrekk som forskyvning fra mindre norske foretak til norskeide konsern, og noen helt eller delvis utenlandsk eide konsern. Dette gjelder i stor grad barnevern og kommunale helse- og omsorgstjenester. Denne utviklingen kan i seg selv kan begrunne behov for økt transparens om eierskap, organisering og økonomi.

- Det har vært svært ressurskrevende å få etablert en oversikt over hvilke private aktører som leverer velferdstjenester, og i hvilket omfang, sa utvalgsleder Kåre Hagen ved overrekkelsen av rapporten. Dette må vi kunne gjøre enklere i fremtiden, særlig dersom det blir mer komplekse organisasjonsformer blant velferdsleverandørene, sa Hagen.

Utvalget foreslår flere tiltak for økt transparens om eierskap, organisering og økonomi. Det foreslås både å opprette et offentlig tilgjengelig register over private leverandører av velferdstjenester, og å stille krav om regnskapsmessig skille mellom den delen av virksomheten som betales med offentlige midler og annen virksomhet i selskapet.

- Både det at det blir flere konsern, og at det blant annet de utenlandske aktørene er fem investeringsfond, kan tyde på at det kan være lønnsomt å investere i de velferdstjenestene der dette skjer, sier Hagen.

Utvalget trekker frem at dette blant annet gjelder barnevernet. Utvalget er delt i sin tilrådning om bruk av kommersielle aktører til å levere barnevernstjenester. Flertallet legger vekt på at det offentlige bør ha mulighet til å bruke private aktører for å ha fleksibilitet til å kunne dekke særskilte behov raskt, slik at de ikke tilråder å begrense bruken av kommersielle aktører. Mens mindretallet mener at kommersielle bør avgrenses fra å levere tiltak på hele eller deler av barnevernsområde, særlig hvor det er stor grad av myndighetsutøvelse.