I fjor ble advokatutgifter til over 3000 nabokrangler dekket over boligforsikringen av forsikringsselskapene i Norge. Som en del av husforsikringen inngår også rettshjelpsdekning, som mange bruker når forholdet til naboen går helt i stå.

Her er det som regel en øvre beløpsgrense på 100 000 kroner til juridisk hjelp.

– Antallet nabokrangler har holdt seg ganske stabilt de siste 15 årene, sier kommunikasjonssjef Sigmund Clementz i If. 

– Vi trodde at tallet ville skyte i været under koronapandemien, da mange oppholdt seg mye hjemme og hadde rikelig anledning til å irritere seg over nabostøy eller bygging på naboeiendommen. Vi tok feil. Kranglingen holdt seg på samme nivå som før, og det har heller ikke vært noen særlige endringer i vår og sommer. Vi er ganske stabile på krangling her i landet, virker det som, sier han.

Han peker på at naboer flest er enige om hva de skal være uenige om.

– Klassiske saker som går igjen er tvister om trær som kaster skygge, hekker som er for høye og nabogrenser som er uklare. Krangler om adkomst- og bruksrettigheter på private veier og gangveier går også igjen. Støy fra naboen og bygging av sportsboder og garasjer opptar mange, og på dette området er det mange krangler, sier Clementz.

Ifølge If er en del naboer uenige om felles vedlikeholdsansvar av for eksempel privat vei eller støttemur som står mellom naboene.

– Det kan være lurt å få ordnet opp på et tidlig tidspunkt, før alt går i lås. Hvis man klarer å se ting fra hverandres synsvinkel og prøver å komme frem til gode kompromisser, er nok mye gjort i mange gryende tvister, sier kommunikasjonssjefen i If.