Nå strever tre av fire i distriktene med de skyhøye drivstoffprisene - mot Vedums løfter

- De høye drivstoffprisene tar knekken på økonomien til folk i distriktene. På et halvt år har prisen på bensin og diesel steget med ti kroner literen. Det rammer distriktene hardest, hvor bilavhengigheten er størst og elbilandelen er lavest, sier Thor Egil Braadland, myndighetskontakt i NAF.

I en undersøkelse utført av Norstat i juni for NAF svarer 74 prosent av bileiere i de mest spredtbygde kommunene at de er «enige» eller «svært enige» i påstanden om at de høye prisene på drivstoff er et problem for husholdningens privatøkonomi.

De uten alternativer får den største regningen

Braadland er sterkt kritisk til regjeringens manglende handlekraft og at de ikke følger opp sine egne løfter om å kutte i avgiftene. I stedet har de latt drivstoffprisene løpe løpsk.

- Da Stortinget behandlet statsbudsjettet før jul sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum at «De som bor et sted hvor de ikke har alternativ til bilen skal ikke sitte igjen med den største regningen». Men det er nettopp dette som skjer nå. Nå må Vedum ta kontroll og sette ned avgiftene, sier Braadland. Medlemsorganisasjonen NAF representerer om lag en halv million bilister.

Nå sliter tre av fire bilister med prisene

Undersøkelsen er gjort for å avdekke hvordan de skyhøye drivstoffprisene rammer. Totalt er 1103 personer som eier eller disponerer bil spurt. Ser man landet under ett svarer 67 prosent at drivstoffprisene er et problem for deres økonomi. I de mest sentrale kommunene, som Oslo, Bergen og andre større byer, er andelen 64 prosent.

- Dette burde være en kraftig vekker for en regjering som har lovet å lytte til vanlige folk. Nå sliter så mange som to av tre med drivstoffprisene. Økte kostnader til bensin og diesel kommer på toppen av økte matvarepriser og stigende renter, sier Braadland.

Q: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn: «De høye prisene på drivstoff er et problem for husholdningens privatøkonomi»? Etter bostedskommunens sentralitet (1-6), hvor 1 er mest sentral og 6 er minst sentral

		Sentralitet
	TOTAL	1	2	3	4	5	6
BASE	1103	192	318	297	160	95	41
Svært uenig	4%	8%	5%	4%	2%	3%	2%
Uenig	11%	12%	10%	9%	13%	14%	2%
Verken enig eller uenig	17%	20%	17%	20%	14%	14%	5%
Enig	32%	30%	29%	35%	33%	29%	35%
Svært enig	35%	29%	38%	33%	37%	37%	56%
Vet ikke	1%	1%	1%	.	1%	2%	.
TOTAL	100%	100%	100%	100%	100%	100%	100%

Q: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn: «De høye prisene på drivstoff er et problem for husholdningens privatøkonomi»? Etter gruppert sentralitet (1+2, 3+4, 5+6) og slått sammen «Enig» + «Svært enig».

Sentralitet (gruppert)
.	1+2	3+4	5+6
Uenig	17 %	14 %	13 %
Verken eller	18 %	18 %	11 %
Enig	64 %	68 %	74 %
Vet ikke	1 %	0 %	1 %

Undersøkelse utført av Norstat for NAF, 8.-20.juni 2022. 1103 personer som eier eller disponerer bil er spurt, og undersøkelsen er landsrepresentativt vektet.

Grupperingen etter sentralitet utarbeidet av SSB og gir et mål på en kommunes sentralitet, basert på nærhet til arbeidsplasser og servicetilbud. Mest sentrale strøk er Oslo og enkelte omkringliggende kommuner. Kommunene Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad mfl. tilhører sentralitetsgruppe 2. Noen eksempler på de mest perifere kommunene er Gratangen, Dyrøy, Ulvik, Lavangen, Beiarn, Moskenes og Hasvik