– På bare 50 år har mengden ville dyr i verden gått ned med i gjennomsnitt 68 prosent. Da kan vi ikke stå og se på at Norge ikke tar sitt juridiske og moralske ansvar for å ta vare på en art som er kritisk truet og som hører hjemme her, sier Andaur i forkant av den historiske rettssaken.

Onsdag 3. mars starter saken, som vil foregå digitalt på grunn av koronapandemien.

En seier for naturen i lagmannsretten

WWF Verdens naturfond gikk høsten 2017 til søksmål mot staten, ved Klima- og miljødepartementet, med påstand om at den norske rovdyrforvaltningen strider mot Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Ulven er totalfredet og står oppført som kritisk truet på den norske rødlisten, med ekstremt høy risiko for å dø ut.

WWF tapte i Oslo tingrett. Ankesaken gikk for Borgarting lagmannsrett i desember 2019, som konkluderte med at felling av ulveflokkene Julussa og Osdalen var ulovlig, og at myndighetene har senket terskelen for å skyte ulv mer enn det lovverket gir dem anledning til. WWF kalte dommen en sårt tiltrengt seier for ulven og naturen.

Begge parter anket

WWF mener likevel dommen fra Borgerting lagmannsrett ikke svarer på de viktige spørsmålene om naturens rettssikkerhet i et større perspektiv, og på hvilket ansvar staten har for å ta vare på alle truede arter som hører hjemme i Norge. Derfor anket WWF dommen helt til Høyesterett, noe også staten gjorde.

– Vi frykter konsekvensene for all sårbar natur hvis ulveforvaltningen kan få lov til å sette presedens for naturforvaltningen ellers. Når ulven kan holdes nede på et varig kritisk truet nivå, hva hindrer staten fra å gi andre arter samme behandling i framtiden? spør Andaur.

– Denne saken handler om mer enn bare ulv. Derfor er saken som kommer opp for Høyesterett viktig. Retten må ta stilling til hvilke forpliktelser Norge har for å ta vare på alle arter og all natur som hører hjemme i Norge, avslutter Andaur.

Saken er berammet til å vare til 9. mars, og dommen ventes i slutten av april.