Nå kan næringslivet ta i bruk frihandelsavtalen med Storbritannia

I sommer ble Norge enige med Storbritannia om den mest omfattende frihandelsavtalen noensinne, med unntak av EØS-avtalen. Nå kan avtalen tas i bruk.

— Dette er gode og etterlengtede nyheter for norske bedrifter og arbeidsplasser. Forutsetningene er nå på plass for at handelen med en av våre viktigste handelspartnere kan fortsette å vokse, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Historisk viktig avtale for norsk næringsliv

Storbritannia er Norges nest viktigste enkeltmarked, etter EU. Bare i 2020eksporterte norske bedrifter varer for nesten 135 milliarder kroner til Storbritannia, mens importen var på om lag 42 milliarder kroner.

— Samhandelen, investeringene og næringssamarbeidet med Storbritannia bidrar til økt verdiskaping, sysselsetting og innovasjon i Norge, sier næringsministeren.

Norske industribedrifter får videreført tollfrihet, slik at norske eksportører ikke møter mer tungrodde tollprosedyrer i Storbritannia enn konkurrenter fra EU. Det blir også lettere å få tollfritak ved eksport til Storbritannia.

— Selv om avtalen ikke erstatter den viktige tilknytningen vi hadde gjennom EØS-avtalen, sikrer den norske bedrifter minst like god tilgang til det britiske markedet som EU-landene. Dette er avgjørende for at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig ute i verden, sier Vestre.

Frihandelsavtalen bidrar også til forutsigbarhet for norske investorer og tjenesteleverandører. Avtalen gjør blant annet at norske bedrifter kan etablere seg og selge tjenester i Storbritannia under forutsigbare rammevilkår, og legger til rette for at britiske virksomheter kan fortsette sin virksomhet i Norge.

Tollpreferanser for viktige sjømatprodukter

Frihandelsavtalen sikrer videreføring av alle tollpreferanser for sjømat som Norge hadde mens Storbritannia var medlem av EU. I tillegg innebærer avtalen forbedringer for enkelte, viktige produkter, som tollfrihet for fryste pillede reker fra 2023.

— Nå sikrer vi nødvendig forutsigbarhet i handelen med sjømat til et av våre desidert viktigste eksportmarkeder. Avtalen bidrar blant annet til at rekenæringen og hvitfisknæringen får konkurransedyktige tollbetingelser til Storbritannia. Dermed bidrar avtalen til verdiskapning og arbeidsplasser i norsk sjømatnæring, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Avtalen danner også et rammeverk for det videre samarbeidet mellom Norge og Storbritannia på det veterinære området som inkluderer handel med mat, fôrvarer og levende dyr. Avtalen innebærer at det legges opp til effektiv grensekontroll for å sikre at varer kommer raskt ut på markedet. Det er også enighet om at den norske eksporten skal få like gode vilkår som eksport fra EU. 

Bakgrunn om frihandelsavtalen

• I juni ble EØS/EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge enige med Storbritannia om en frihandelsavtale.Forhandlingene startet i august 2020 og ble avsluttet i juni 2021.
• Norge har vært talsperson for Norge, Island og Liechtenstein. Det har blitt holdt løpende forhandlingsmøter, både på ekspert- og forhandlingsledernivå, samt politiske møter.
• Frihandelsavtalen favner bredere enn Norges øvrige frihandelsavtaler gjennom EFTA-samarbeidet. Den inneholder blant annet egne kapitler om små og mellomstore bedrifter, yrkesgodkjenning og digital handel.
• Avtalen innebærer flere viktige forbedringer for produkter, som eksempelvis fryste pillede reker. Dette kan eksporteres med redusert toll til Storbritannia fra og med i dag, 1. desember, og tollfritt fra 1. januar 2023. Avtalen gir også nulltoll eller tilgang på tollfrie importkvoter for fryst filet av hvitfisk. Dermed vil tilnærmet all eksport av hvitfisk til Storbritannia være tollfri.
• Selv om avtalen vil gi mer forutsigbare rammevilkår for norske investorer, eksportører og tjenesteleverandører, kan den ikke måle seg med EØS-avtalen. Før brexit hadde Norge gjennom EØS-avtalen fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer inn til Storbritannia. En frihandelsavtale vil ikke gi tilsvarende tilgang til det britiske markedet.
• Frihandelsavtalen med Storbritannia vil midlertidig delvis anvendes mellom Norge og Storbritannia fra 1. desember 2021. Grunnen til at det ikke er ordinær ikrafttredelse er at Storbritannia ikke har iverksatt nødvendig nasjonalt regelverk for offentlige anskaffelser. Avtalens kapittel om offentlig anskaffelser vil derfor ikke midlertidig anvendes. Storbritannia er ventet å være i mål på offentlige anskaffelser i mars 2022, og avtalen vil da tre i kraft på ordinært vis. 

Les mer om frihandelsavtalen her. Hele avtaleteksten med vedlegg finnes her.

Bakgrunn om handelen med Storbritannia

• Storbritannia er det landet i verden Norge eksporterer mest til. I 2020 eksporterte norske bedrifter varer for nærmere 135 milliarder kroner til Storbritannia, tilsvarende 22 prosent av all norsk eksport, mens importen var på nesten 42 milliarder kroner.
• Olje og gass, metaller og sjømat utgjør den største andelen av norsk eksport til Storbritannia.
• I tillegg selger Norge årlig tjenester til britene for nærmere 40 milliarder kroner. Storbritannia er blant de største og viktigste enkeltmarkedene for norske skipsfartstjenester, ingeniørtjenester og finansielle tjenester.
• Storbritannia er også et av de største enkeltmarkedene for norske direkteinvesteringer.
• Ifølge siste tilgjengelige tall, fra 2018, importerte Norge varer og tjenester for 85 milliarder kroner. Industrimaskiner, biler og medisiner utgjør en betydelig andel av importen.