Nå kan det miljøskadelige kunstgresset komme til nytte

Kunstgress har kommet i fokus på grunn av miljøpåvirkningene, og fordi materialet er laget av fossile ressurser. Det er vanskelig å gjenvinne, og det finnes ingen åpenbare returløsninger på markedet enda.

Ender opp i miljøet

Konsekvensen er at noe av plastavfallet sendes til forbrenningsanlegg, mens en del kommer på avveie. Til slutt havner det gjerne i miljøet – enten som klimagass eller som plast.

– Derfor har Green Recycling i Rogaland sammen SINTEF startet opp et forprosjekt hvor vi skal undersøke og validere ulike teknologier som skal kunne omdanne lavkvalitetsplast fra kunstgress og annet avfall til gjenbrukbare materialer, sier SINTEF-forsker Ross Wakelin.

Ved å konvertere kunstgresset til kjemikalier som kan brukes i produksjon av nye plastprodukter, i stedet for å brenne eller bruke det til å produsere drivstoff, reduseres klimagassutslippene og levetiden til de fossile ressursene forlenges.

Hvorfor ikke bare forby kunstgress?

Fra tid til annen har det kommet forslag om å forby kunstgress i Norge. Et alternativ er grusbaner, men da får ikke spillerne utvikle de samme ferdighetene som de ville fått på en gressmatte. Sklitaklinger blir i praksis umulige å gjennomføre, og ballens bevegelse blir annerledes enn på en gressbane.

– Et enkelt svar hadde nok vært å forby bruk av kunstgress, men dette kan føre til andre påvirkninger som også må vurderes. Det norske klimaet gjør slitesterke naturgressbaner vanskelige å vedlikeholde, og disse har også utslipp og miljøpåvirkninger, forklarer Wakelin.

– Tilgang til idrettsbaner som kan brukes i all slags vær er et viktig bidrag til å gi barn fysisk aktivitet og er en forutsetning for lagidrett. Dette er viktig for folkehelsa, legger han til.

Vil bidra til sirkulærøkonomi

Ross Wakelin har flere forslag til tiltak som kan iverksettes for å redusere mengden kunstgress i naturen, i tråd med sirkulærøkonomiske prinsipper.

– Frigjøring av komponenter fra kunstgresset til miljøet, slik som gummigranulat, henger sammen med en undervurdering av kunstgressets verdi. Å anerkjenne den reelle verdien for samfunnet vil kunne forbedre de økonomiske insentivene for å beholde alle komponentene i kunstgresset på banen, samt resirkulering til nye produkter, sier han.

Pantesystemet for plastflasker er et eksempel på effekten av verdsetting av en avfallsressurs. I land som ikke har innført dette, er det fortsatt vanlig å se plastflaskeforsøpling i bymiljøet og naturen.

Men miljøsikringstiltak, mottaksløsninger og panteordninger, er bare en start – man fortsatt må finne en løsning som kan konvertere plastavfall til andre nyttig produkter.

Stor ressursmangel

Bruk av kunstgress er omdiskutert av mange grunner. Men en side av saken blir ofte glemt; at de ressursene som vi har tilgjengelig i dag ikke er uendelige.

– Problemet er ikke kun småpartikler av plast på avveie, deponering, miljøskader og feilhåndtering. Men også at vi konsumerer i dag som om det ikke fantes noen morgen. Forbrenningsanlegg er ofte siste stasjon for kunstgress, men da vil det kreves nye ressurser for å lage nye baner, sier prosjektleder Daniela Lima i Green Recycling.

Hvis vi fortsetter å kaste bort ressursene våre i dagens tempo, vil vi trenge mer enn to planeter innen 2050. Det er den umiskjennelige prognosen fra EU-kommisjonen i sin «Roadmap for a Resource Efficient Europe».

– Vi startet dette prosjektet med SINTEF for å finne en bærekraftig, sirkulær løsning for håndtering av slitte kunstgress. Vi tror på at økonomisk vekst kan skje uten at vi tapper jordens ressurser og belaster miljøet, sier Lima.