Multisyk hund og champion i utstillingsringen

Den siste tida har det blitt tydelig at rasehunder mangler rettsvern og at multisyke hunder premieres i oppdrettermiljøet. Syke, premierte hunder brukes i avlen. Ettersom mange av lidelsene til disse hundene er arvelige, risikerer man at også valpene deres lider samme skjebne og får de samme sykdommene.

Avlsforbud og oppfølging

Etter at en kennelklubb-oppdretter hadde hatt med noen av sine engelske bulldogger til veterinær for vaksinasjon, meldte veterinæren ifra til Länsstyrelsen. Veterinærundersøkelsen viste at hundene var rammet av flere sykdommer, de var multisyke. Hundene hadde blant annet pusteproblemer grunnet deres ekstreme anatomi. Länsstyrelsen tok saken på alvor og hyret inn en ekstern veterinær som dro hjem til oppdretteren og undersøkte alle hennes ti, flatsnutede hunder. Alle hundene ble vurdert til å ha ulik grad av pusteproblemer. Det ble raskt besluttet å gi avlsforbud på de tre hundene oppdretter hadde tenkt å bruke i avl. Veterinæren mente at det var stor risiko for at avkom ville arve lidelsene. For resten av hundene i oppdrettet ble det gitt et pålegg om oppfølging av pusteproblemer hos veterinær.

Avlsmotivert utstilling og premiering av syke hunder

De tre multisyke avlshundene som oppdretter hadde, var alle utstilt i den svenske kennelklubben. To av hundene har også vært utstilt i Norge. En av dem, en engelsk bulldogg, ble premiert med den prestisjetunge tittelen norsk utstillingschampionat (N UCH). Ifølge Norsk Kennel Klub kan hunder oppnå championattittel dersom de er «helt igjennom typisk, og i alt vesentlig riktig bygget hund, med så tydelige fortrinn og så uvesentlige feil at dommeren finner den å være av championkvalitet» 

Länsstyrelsens veterinær beskrev hunden med championat-tittel som overvektig, med tydelige og kontinuerlige bilyder/snorkelyder ved hvile, svært kraftig snorkelyd ved lytting med stetoskop over luftrør, kan ikke lytte på lunger og hjerte grunnet lyder i luftrør, påtakelig innsnevrede nesebor, kraftig nesefold med tegn til infeksjon. Det var også tegn til infeksjon på labber og rundt munnen.

Til sammenlikning fikk samme hund denne beskrivelsen av kennelklubbdommeren som ga den championattittel i Norge: «Maskulin. Kraftfull. Litt mye hake, men fin bredde. Sunne øyne. Tilstrekkelig sunne nesebor. Fin, velutviklet kropp. Gode proporsjoner. Trivelig temperament. Beveger seg godt.»

-Spriket mellom fagfolkets og kennelklubbsystemets syn på disse hundene kunne knapt vært større. Syke hunder premieres ene og alene fordi de har et utseende mest lik det ekstreme utseende noen mennesker ønsker for rasen. Slik opprettholdes et system både i Sverige og Norge der hundenes rett til god helse og til å puste normalt, settes til side for oppdretters ønske om premier og championater, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Testing av hundens pustefunksjon er foreløpig ikke påkrevd på flatsnutede hunder i Sverige, slik det er i Norge. Norsk Kennel klub tillater bruk av utenlandske hunder med ukjent pustefunksjon i norsk avl, så lenge den norske tispa ikke puster ekstremt dårlig. Dette innebærer at man risikerer at premierte, syke hunder med avlssperre fra Sverige benyttes til avl i Norge. Pusteproblemene til flatsnutede hunder er en konsekvens av deres ekstreme utseende. Det er altså arvelig og sterkt ønsket i oppdrettermiljøet.

Varslingsplikt trumfer taushetsplikt

Alle har varslingsplikt i tilfeller der man tror at dyr lider eller står i fare for å lide. Veterinærer og dyrepleiere har plikt til å varsle ved mistanke om brudd på dyrevelferdsloven. Den svenske veterinæren som meldte ifra har altså utført én av sine plikter som fagperson ved å stanse avl på tre syke hunder.

- Utstillingssystemet er lite egnet til å velge ut avlsdyr. Tiden er inne for å ta i bruk dagens kunnskap i hundeavlen slik at man heller tar hensyn til både hundens funksjon, mentalitet, helse og slektskap enn utstillingsresultater. Etter mer enn 120 år der hundeavlen har vært låst i feil spor, har man nå mulighet til å gjøre nødvendig endringer. Uetisk avl er tross alt det største dyrevelferdsproblemet for hundene våre, sier Roaldset

 Kilde:https://tidningen.djurskyddet.se/wp-content/uploads/2022/09/Temasidorna-Tidningen-Djurskyddet-nr-3.pdf