Mulighet for meningsutveksling er en forutsetning for den åpne og opplyste offentlige samtalen

Dette innlegget ble først lagt frem på Ytringsfrihetskommisjonens innspillsmøte 26. august 2021. Ytringsfrihetskommisjonens oppdrag er å gjennomgå ytringsfrihetens stilling i Norge.
Som Norges mediemyndighet er en viktig del av Medietilsynets samfunnsoppdrag å legge til rette for ytringsfrihet og demokrati. Vi skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål, der ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, god nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet,står sentralt. Viktige etablerte ordninger med lang tradisjon og bred politisk støtte i norsk mediepolitikk, er offentlig finansiering og utforming av særlige oppgaver for allmennkringkasting, regulering av eierskap for å motvirke for sterk eierkonsentrasjon, og ulike støtteordninger for norske og minoritetsspråklige medier.
En viktig forutsetning for den åpne og opplyste offentlige samtalen, er muligheten for meningsutveksling, der ulike synspunkter og påstander korrigeres i møte med andre meninger. Det forutsetter ytringsfrihet, og at vi har noen fellesarenaer, der majoriteten av befolkningen deltar og orienterer seg mot offentligheten.
Det er i den frie meningsutvekslingen, der vi blir eksponert for motargumenter, og også temaer vi ikke visste noe om fra før, at vi kan få økt innsikt.
Det offentlige bidrar til å fremme en åpen og opplyst offentlig samtale, og til å utvikle den kompetansen som kreves for å fåaktive samfunnsborgere, både gjennom skolen og ved å gi støtte til redaktørstyrte journalistiske medier, som er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen.
Ny teknologi og digitalisering har skapt nye forutsetninger, nye maktaktører og nye utfordringer. På positiv side har den teknologiske utviklingen ført til at flere har mulighet til å ytre seg. Men samtidig er det noen utfordringer:
- Ytringsfriheten for de mange kan redusere enkeltpersoners ytringsfrihet. Det har vi sett gjennom hatefulle ytringer, som - uavhengig av om de er lovlige eller ulovlige, kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte, der kvinner, minoriteter og politikere ofte er særlig utsatt.
- Selv om nasjonal lovgivning gjelder for de som ytrer seg, er det en juridisk blindsone mellom globale aktører og nasjonal lovgivning.
- Så ligger det store verdier i data, og det nyter særlig teknologigigantene som selger data til annonseformål,godt av. Dette har en personvernutfordring, samtidig som dettruer inntektsgrunnlaget for redaktørstyrte medier.
Medietilsynet ønsker å løfte frem tre områder som vi mener er særlig viktige i et ytringsfrihetsperspektiv.
Redaktørstyrte mediers stilling
De redaktørstyrte journalistiske mediene har en svært viktig rolle i demokratiets infrastruktur, gjennom å drive kritisk og undersøkende journalistikk og nyhetsformidling fra ulike samfunnsområder.
Selv om redaktørinstituttet står sterkt i Norge, er de redaktørstyrte mediene under press også hos oss, ikke minst finansielt. Globale aktører tar nå hver tredje annonsekrone i Norge. Det er avgjørende å sikre de redaktørstyrte mediene rammevilkårsom gjør at de kan oppfylle sin demokratiske samfunnsrolle, også i den digitale tid.
Samtidig er det viktig å belyse sentrale spørsmål rundt de redaktørstyrte medienes utvikling, som for eksempel:
- Hvilken betydning har algoritmestyring og personalisering for informasjonsfriheten og forutsetningene for den frie meningsutvekslingen?
- Hvordan sikrer vi at det fortsatt finnes fellesarenaer for den store åpne og opplyste offentlige samtalen?
- Hvordan sikrer vi at de redaktørstyrte journalistiske mediene produserer og formidler samfunnsviktig journalistikk og at vi unngår geografiske og tematiske blindsoner?
- Hvilken betydning har den redigerte debatten kontra den uredigerte for informasjon, kritikk og kvalitet i den frie meningsutvekslingen?
Internasjonale forhold
Det er en kjensgjerning at de største globale teknologiselskapene er blitt portvoktere for informasjon. De har kommet i denne posisjonen ved hjelp av innovasjon og utvikling av tjenester, som er blitt så populære at de i realiteten nå utgjør en kritisk infrastruktur.
Det pågående arbeidet i EU med forordningene DSA og DMA, skal bidra til å styrke den demokratiske kontrollen med globale selskaper. Blant annet får norske myndigheter mulighet til å pålegge sosiale medieplattformer å fjerne innhold som er ulovlig i henhold til norsk lov.
Dette er positivt – men Medietilsynet er opptatt av at regelverket ikke rammer redaktørstyrte medier. Verken sosiale medier eller stater måfå mulighet til å fjerne redaksjonelt innhold. Videre mener Medietilsynet at kun ulovlige ytringer, ikke skadelige, må kunne fjernes. Å fjerne skadelige ytringer, uansett hvor hårreisende de måtte være, kommer raskt i konflikt med ytringsfriheten.
Dette er forhold vi har tatt opp både nasjonalt og i europeiske fora, og som vi håper at også Ytringsfrihetskommisjonen vil engasjere seg i.
Lovverket som det nå arbeides med i EU, åpner for nasjonale koordinatorer, som skal kunne stå mellom de globale selskapene og enkeltbrukere. Medietilsynet mener at en slik mekanisme et viktig tiltak for å sikre ytringsfriheten i en digital verden. Norske myndigheter bør allerede nå se på hvordan denne mekanismen skal innrettes i Norge, og her kan Ytringsfrihetskommisjonen være en pådriver.
Kritisk medieforståelse
Det blir stadig vanskeligere å skille mellom sant og usant og vite hvilke kilder vi kan stole på. Derfor er det så viktig at folk i alle aldre får tilstrekkelig kompetanse til å kunne navigere både aktivt og trygt i et stadig mer komplekst medielandskap. Her har skolen en sentral rolle.
Alt dette er forhold Medietilsynet er opptatt av og jobber med – og som vi er glad for at Ytringsfrihetskommisjonen også engasjerer seg i. Lykke til videre med et svært viktig arbeid.
Mari Velsand
direktør i Medietilsynet
Nøkkelord
Kontakter
Nina BjerkeKommunikasjonsrådgiver og pressekontakt
Tel:+47 419 34 154nina.bjerke@medietilsynet.noBilder



Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Rekord-låge annonseinntekter for norske aviser i fjor27.6.2025 06:50:00 CEST | Pressemelding
Annonseinntektene til norske aviser var på eit historisk lågt nivå i 2024, viser ein ny rapport frå Medietilsynet. Sett under eitt blei fjoråret nok eit svakt driftsøkonomisk år for avisene, sjølv om lønnsemda var noko betre enn året før.
TV 2 oppfylte alle krav som kommersiell allmennkringkastar i 202426.6.2025 06:50:01 CEST | Pressemelding
TV 2 løyste oppdraget som kommersiell allmennkringkastar i 2024 i tråd med krava, viser tilsynsrapporten frå Medietilsynet. Dette er det første året med den nye femårige avtalen mellom TV 2 og staten.
Flere unge tar kontakt med Hjelpelinjen for spilleavhengige - nå vil myndighetene gi dem bedre beskyttelse23.6.2025 13:00:08 CEST | Pressemelding
Norske tilsynsmyndigheter vil samarbeide for å beskytte de unge bedre mot spillavhengighet. Blant Hjelpelinjens brukere sier 64 prosent at kasinospill, altså spillautomater på nett, er det største eller eneste spillet som gjør at de har spilleproblemer.
Medietilsynet får utvidet ansvar i kampen mot desinformasjon16.6.2025 12:54:39 CEST | Pressemelding
Et mer omfattende mandat, nye oppgaver og økte ressurser til Medietilsynet foreslås i regjeringens nye strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon.
Medietilsynet har fordelt støtten til lokalkringkasting12.6.2025 08:57:27 CEST | Pressemelding
Drøyt hundre lokale kringkastere har fått til sammen nær 24 millioner kroner når Medietilsynet nå har fordelt tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier. Om lag halvparten går til å digitalisere lokalradio.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom