Medietilsynet

Mulighet for meningsutveksling er en forutsetning for den åpne og opplyste offentlige samtalen

Del

Som Norges mediemyndighet er det en viktig del av Medietilsynets samfunnsoppdrag å legge til rette for ytringsfrihet og demokrati. Vi skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål, der ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, god nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet, står sentralt.

Mari Velsand er direktør i Medietilsynet. Å legge til rette for ytringsfrihet er en sentral del av Medietilsynets oppdrag. Foto Medietilsynet/ Mathias Fossum
Mari Velsand er direktør i Medietilsynet. Å legge til rette for ytringsfrihet er en sentral del av Medietilsynets oppdrag. Foto Medietilsynet/ Mathias Fossum

Dette innlegget ble først lagt frem på Ytringsfrihetskommisjonens innspillsmøte 26. august 2021. Ytringsfrihetskommisjonens oppdrag er å gjennomgå ytringsfrihetens stilling i Norge.

Som Norges mediemyndighet er en viktig del av Medietilsynets samfunnsoppdrag å legge til rette for ytringsfrihet og demokrati. Vi skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål, der ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet, god nyhetsproduksjon over hele landet og en bredt anlagt offentlig samtale i det digitale mediesamfunnet,står sentralt. Viktige etablerte ordninger med lang tradisjon og bred politisk støtte i norsk mediepolitikk, er offentlig finansiering og utforming av særlige oppgaver for allmennkringkasting, regulering av eierskap for å motvirke for sterk eierkonsentrasjon, og ulike støtteordninger for norske og minoritetsspråklige medier 

En viktig forutsetning for den åpne og opplyste offentlige samtalener muligheten for meningsutveksling, der ulike synspunkter og påstander korrigeres i møte med andre meninger. Det forutsetter ytringsfrihet, og at vi har noen fellesarenaer, der majoriteten av befolkningen deltar og orienterer seg mot offentligheten.

Det er i den frie meningsutvekslingen, der vi blir eksponert for motargumenter, og også temaer vi ikke visste noe om fra før, at vi kan få økt innsikt.

Det offentlige bidrar til å fremme en åpen og opplyst offentlig samtale, og til å utvikle den kompetansen som kreves for å aktive samfunnsborgere, både gjennom skolen og ved å gi støtte til redaktørstyrte journalistiske medier, som er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen.   

Ny teknologi og digitalisering har skapt nye forutsetninger, nye maktaktører og nye utfordringer. På positiv side har den teknologiske utviklingen ført til at flere har mulighet til å ytre segMen samtidig er det noen utfordringer:  

  • Ytringsfriheten for de mange kan redusere enkeltpersoners ytringsfrihet. Det har vi sett gjennom hatefulle ytringer, som - uavhengig av om de er lovlige eller ulovlige, kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte, der kvinner, minoriteter og politikere ofte er særlig utsatt.  
  • Selv om nasjonal lovgivning gjelder for de som ytrer seg, er det en juridisk blindsone mellom globale aktører og nasjonal lovgivning.  
  • Så ligger det store verdier i data, og det nyter særlig teknologigigantene som selger data til annonseformål,godt av. Dette har en personvernutfordring, samtidig som dettruer inntektsgrunnlaget for redaktørstyrte medier 

Medietilsynet ønsker å løfte frem tre områder som vi mener er særlig viktige i et ytringsfrihetsperspektiv. 

Redaktørstyrte mediers stilling
De redaktørstyrte journalistiske mediene har en svært viktig rolle i demokratiets infrastruktur, gjennom å drive kritisk og undersøkende journalistikk og nyhetsformidling fra ulike samfunnsområder.  

Selv om redaktørinstituttet står sterkt i Norge, er de redaktørstyrte mediene under press også hos oss, ikke minst finansielt. Globale aktører tar nå hver tredje annonsekrone i Norge. Det er avgjørende å sikre de redaktørstyrte mediene  rammevilkårsom gjør at de kan oppfylle sin demokratiske samfunnsrolle, også i den digitale tid 

Samtidig er det viktig å belyse sentrale spørsmål rundt de redaktørstyrte medienes utvikling, som for eksempel: 

  • Hvilken betydning har algoritmestyring og personalisering for informasjonsfriheten og forutsetningene for den frie meningsutvekslingen? 
  • Hvordan sikrer vi at det fortsatt finnes fellesarenaer for den store åpne og opplyste offentlige samtalen 
  • Hvordan sikrer vi at de redaktørstyrte journalistiske mediene produserer og formidler samfunnsviktig journalistikk og at vi unngår geografiske og tematiske blindsoner? 
  • Hvilken betydning har den redigerte debatten kontra den uredigerte for informasjon, kritikk og kvalitet i den frie meningsutvekslingen?  

Internasjonale forhold
Det er en kjensgjerning at de største globale teknologiselskapene er blitt portvoktere for informasjon. De har kommet i denne posisjonen ved hjelp av innovasjon og utvikling av tjenester, som er blitt så populære at de i realiteten nå utgjør en kritisk infrastruktur.  

Det pågående arbeidet i EU med forordningene DSA og DMA, skal bidra til å styrke den demokratiske kontrollen med globale selskaper. Blant annet får norske myndigheter mulighet til å pålegge sosiale medieplattformer å fjerne innhold som er ulovlig i henhold til norsk lov.   

Dette er positivt – men Medietilsynet er opptatt av at regelverket ikke rammer redaktørstyrte medier. Verken sosiale medier eller stater  mulighet til å fjerne redaksjonelt innhold Videre mener Medietilsynet at kun ulovlige ytringer, ikke skadelige, må kunne fjernes. Å fjerne skadelige ytringer, uansett hvor hårreisende de måtte være, kommer raskt i konflikt med ytringsfriheten.  

Dette er forhold vi har tatt opp både nasjonalt og i europeiske fora, og som vi håper at også Ytringsfrihetskommisjonen vil engasjere seg i.   

Lovverket som det nå arbeides med i EU, åpner for nasjonale koordinatorer, som skal kunne stå mellom de globale selskapene og enkeltbrukere. Medietilsynet mener at en slik mekanisme et viktig tiltak for å sikre ytringsfriheten i en digital verden. Norske myndigheter bør allerede nå se på hvordan denne mekanismen skal innrettes i Norge, og her kan Ytringsfrihetskommisjonen være en pådriver. 

Kritisk medieforståelse 
Det blir stadig vanskeligere å skille mellom sant og usant og vite hvilke kilder vi kan stole påDerfor er det så viktig at folk i alle aldre får tilstrekkelig kompetanse til å kunne navigere både aktivt og trygt i et stadig mer komplekst medielandskap. Her har skolen en sentral rolle.  

Alt dette er forhold Medietilsynet er opptatt av og jobber med – og som vi er glad for at Ytringsfrihetskommisjonen også engasjerer seg i. Lykke til videre med et svært viktig arbeid. 

Mari Velsand 
direktør i Medietilsynet 

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Mari Velsand er direktør i Medietilsynet. Å legge til rette for ytringsfrihet er en sentral del av Medietilsynets oppdrag. Foto Medietilsynet/ Mathias Fossum
Mari Velsand er direktør i Medietilsynet. Å legge til rette for ytringsfrihet er en sentral del av Medietilsynets oppdrag. Foto Medietilsynet/ Mathias Fossum
Last ned bilde
Mari Velsand er direktør i Medietilsynet. Å legge til rette for ytringsfrihet er en sentral del av Medietilsynets oppdrag. Foto Medietilsynet/ Mathias Fossum
Mari Velsand er direktør i Medietilsynet. Å legge til rette for ytringsfrihet er en sentral del av Medietilsynets oppdrag. Foto Medietilsynet/ Mathias Fossum
Last ned bilde
Mari Velsand deltok på Ytringsfrihetskommisjonens innspillsmøte 26. august - der mediene selv var invitert til å gi sine innspill til kommisjonens arbeid. Foto Medietilsynet
Mari Velsand deltok på Ytringsfrihetskommisjonens innspillsmøte 26. august - der mediene selv var invitert til å gi sine innspill til kommisjonens arbeid. Foto Medietilsynet
Last ned bilde

Om Medietilsynet

Medietilsynet
Medietilsynet
Nygata 4
1607 Fredrikstad

69 30 12 00http://www.medietilsynet.no

Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.

Følg pressemeldinger fra Medietilsynet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Medietilsynet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom