Mosdyrenes foreldreomsorg er mye eldre enn tidligere antatt

Mosdyrene (Bryozoa) har lenge sluppet unna vitenskapens mest nysgjerrige blikk. Kanskje fordi de er så små. Kanskje fordi de nesten ikke ser ut som dyr.
Mosdyr er en gruppe virvelløse, flercellete dyr som har eksistert i 500 millioner år. De fleste av de rundt 6000 artene lever i havet. Artsdatabanken har registrert 292 ulike arter i Norge. Hver for seg er de under en millimeter store, men de danner kolonier på opptil en meter.
Nå har en stor internasjonal forskergruppe klart å kartlegge slektskapet mellom hundrevis av arter av mosdyr. Dette er noe mange biologer kan dra nytte av, og forskerne håper at mosdyr nå kan bidra til å løse ubesvarte spørsmål innenfor evolusjonsbiologien.
– Mosdyr er et flott modellsystem for å forstå evolusjon, men de er veldig vanskelige å jobbe med fordi de er små. Det er derfor det tok oss så lang tid, sier professor Lee Hsiang Liow ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Det tok åtte år å komme i mål med denne kartleggingen. De har samlet arter fra hele verden, blant annet ved å snorkle, dykke og ved å bruke ubemannede undervannsfartøy på store dyp. Studien ble publisert denne uken i tidsskriftet Science Advances
Tidlig ute med foreldreomsorg
Tidligere forskning har vist at mosdyrartene som finnes i dag, ruger avkommet sitt. Den nye kartleggingen viser hvordan denne foreldreomsorgen har utviklet gjennom evolusjonshistorien til disse dyrene.
– Selv om denne formen for foreldreomsorg er til stede i de aller fleste mosdyr som lever i dag, var ikke det tilfellet tidligere, sier forsker Emanuela Di Martino ved NHM.
Blant fossiler av mosdyr-gruppen som kalles Cheilostomatida, er det første tegnet på foreldreomsorg omtrent 100 millioner år gammelt.
– Resultatene våre viser at foreldreomsorg faktisk var på plass allerede for rundt 250 millioner år siden, lenge før vi kan se det i fossiler, sier Di Martino til Titan.uio.no.
– Foreldreomsorg ser ut til å være et av nøkkeltrekkene for evolusjonær suksess hos disse mosdyrene. Den ser ut til å fremme biologisk mangfold og økologiske diversifisering, sier hun.
Denne beskyttelsen kan ifølge forskerne gi fordeler som har gjort det mulig for dem å klare seg så godt i havet gjennom millioner av år.
Overlevde dinosaur-krise
Datasettet er nå offentlig tilgjengelig for alle som vil bruke det.
– Vi må vite hvordan de er i slekt hverandre for å kunne svare på spørsmål som for eksempel hvordan overlevde denne gruppen overlevde krisene som tok livet av dinosaurene, sier Liow.
Hun trekker en parallell til koronaviruset.
– Hvis vi ikke visste hvordan de forskjellige stammene av SARS-CoV-2 er i slekt med hverandre, ville det vært mye vanskeligere å forstå hvordan sykdommen utviklet seg, og det ville vært vanskeligere å forutsi hvor den er på vei, sier Liow.
Vitenskapelig artikkel:
Russel Orr, Emanuela Di Martino, Mali Ramsfjell, Kjetil L. Voje, Lee Hsiang Liow mfl: Paleozoic origins of cheilostome bryozoans and their parental care inferred by a new genome-skimmed phylogeny. Science Advances, mars 2022.
Tekst: Eivind Torgersen
Nøkkelord
Kontakter
Gina AakreRedaktør, Titan.uio.no
Tel:92879847gina.aakre@mn.uio.noBilder


Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Forskaren et ikkje blåskjel lenger på grunn av kjemiske stoff som hopar seg opp4.9.2025 07:55:59 CEST | Pressemelding
Plastflasker og gummidekk i havet frigjev kjemikaliar til vatnet. Mykje av dei hamnar i vår eiga næringskjede, men vi veit ikkje kva effekten er.
KI og valg: Hva lærte vi av årets valgkamp?1.9.2025 11:15:06 CEST | Pressemelding
Tirsdag morgen 9.september er valgdagen over – men debatten om kunstig intelligens og demokratiet fortsetter. Dagen etter stortingsvalget inviterer Universitetet i Oslo til en morgenprat med fersk kaffe og skarpe blikk på spørsmålene: Hvilken rolle spilte KI i årets valgkamp – om noen?
Studentteam Attention Heads fra NTNU ble historiens første norgesmestere i kunstig intelligens29.8.2025 13:05:10 CEST | Pressemelding
NORA, i samarbeid med Astar Consulting, arrangerer Norges første mesterskap i KI – NMiKI! Fra 1. til 8. august konkurrente over 160 bachelor- og masterstudenter fra hele landet, fordelt på mer enn 85 lag, om tittelen Norgesmester i Kunstig Intelligens – og 50 000 kroner i premiepenger. Vinneren er laget Attention Heads, med Cogito og Agent på henholdsvis andre og tredje plass.
Møt digitaliseringsminister Karianne Tung på UiO 3. september29.8.2025 12:02:00 CEST | Pressemelding
Hvordan former digitalisering og kunstig intelligens fremtiden vår – og hva betyr det for Norge? Onsdag 3. september holder digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung årets Digitaliseringsforelesning på Universitetet i Oslo. Tid og sted: Onsdag 3. september kl. 09:30–10:30, Helga Engs hus, Auditorium 1, Blindern, Universitetet i Oslo. Lenke til arrangementet.
Skreien er påvirket av mennesker – endringen er synlig i genene15.8.2025 12:07:56 CEST | Pressemelding
Skreien er annerledes i dag enn for 100 år siden. Torsken er ikke genmanipulert. Endringene er menneskeskapte, ifølge ny forskning.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom