- Antibiotika-resistente bakterier i dyr og matvarer er generelt et begrenset problem i Norge, og funnene i årets rapport er en bekreftelse på at problemet hovedsakelig må bekjempes i fellesskap med andre land. Import og global handel kan være en utfordring, sier Karen Johanne Baalsrud, direktør i avdeling Planter og dyr i Mattilsynet.

- Det at vi finner lavere nivåer av resistente bakterier i norskprodusert mat er en bekreftelse på at tiltakene både myndighetene og næringene har satt i gang fungerer, og må videreføres, sier Baalsrud.

Hovedfunn i rapporten

Betydelig reduksjon av resistente bakterier i kyllingkjøtt

Selektive metoder må tas i bruk for å påvise resistente bakterier i kjøtt under norske forhold. Dette må til når metoder som brukes i de fleste andre land, ikke kan avdekke dem.  Årets undersøkelser viser ytterligere reduksjon i påvisbar resistens, noe som trolig kan tilskrives næringenes målrettede tiltak.

Det er vi meget fornøyde med, det viser tydelig at målrettet innsats nytter, sier Baalsrud.

Viktig med kjøkkenhygiene

Det finnes alltid en risiko for at rått kjøtt kan inneholde bakterier eller andre smittestoffer, men det er liten sannsynlighet for å bli smittet gjennom mat hvis man håndterer den riktig. Vi minner om at det er viktig å skille rått kjøtt fra andre matvarer, vaske knivene etter å ha skåret i kjøtt og å vaske hendene godt.

Funn av resistente bakterier i ost og sjømat

Årets rapport viser funn av resistente bakterier i ost. Rapporten bekrefter antagelsen om at forekomsten av antibiotikaresistente bakerier i pasteuriserte oster er lavere enn i upasteuriserte oster. Videre viser rapporten at det er mer antibiotikaresistente bakterier i upasteuriserte importerte oster. Dette viser at i Norge, som har lav forekomst av resistente bakterier, også har lavere forekomst av resistens i norskproduserte produkter.

Funnene er små og bør ikke dramatiseres, men viser at enkelte produkter har høyere risiko enn andre. Dagens kostråd om at barn, gravide og personer med svekket immunforsvar ikke bør spise upasteurisert oster gjelder fortsatt. Mattilsynet vil følge opp funnene og vurdere om det er behov for å teste flere oster i regi av NORM VET- programmet, sier Baalsrud.

Rapporten viser også små funn av resistente bakterier i reker og skalldyr. Funnene der er lave, men viser nok en gang at importerte matvarer har høyere forekomst av resistente bakterier, og kan være en grunn til at resistente bakterier introduseres i Norge.

Betraktelig bedring i bruken av antibiotika til hunder og katter

Regjeringens handlingsplan (2015-2020) har som mål å redusere bruken av antibiotika til kjæledyr med 30%. Tallene fra 2016 viser at bruken har blitt redusert med 24% allerede.

Det er svært gledelig og viser igjen av innsatsen nytter når alle bidrar. Veterinærene har gjort en god jobb her, og fortjener ros, sier Baalsrud.

Næringens ansvar

Det er viktig å påpeke at det er matprodusentene og husdyrdyreeierne som har ansvar for at det brukes så lite antibiotika som mulig, og dermed skapes minst mulig resistente bakterier. Årets rapport viser at tiltakene som næringen har iverksatt fungerer.

Husdyrnæringen har også jobbet systematisk for å fase ut bruken av fôrtilsetningsstoffet Narasin, som også har antibakteriell effekt. Foreløpige resultater viser at det ikke har ført til økt bruk av andre antibiotika.

Mattilsynets tiltak

Mattilsynets hovedoppgave er å sørge for at maten er trygg og at dyra er friske. Friske dyr fører naturlig nok til lite medisinbruk. Restriktiv bruk av antibiotika på gårdene, gode smitterutiner, god hygiene på slakterier og god kjøkkenhygiene hjemme er alle viktige punkter for å unngå at problemet med antibiotika-resistens øker.

Overvåkningsprogrammer og tilsyn med alle deler av næringskjeden gir nødvendig oversikt over utviklingen, og mulighet for å forebygge, slik at uønskede hendelser ikke oppstår. Blant Mattilsynets konkrete tiltak er overvåkningsprogrammet på LA-MRSA. LA-MRSA er en resistent bakterie vi ikke ønsker skal etablere seg i norske svinebesetninger. Som eneste land i verden sanerer vi derfor besetninger hvor bakterien blir funnet.

Resistente bakterier skapes i all hovedsak fra høyt forbruk av antibiotika. Myndighetene har som mål å redusere bruken av antibiotika til husdyr med minst 10 % sammenlignet med forbruket i 2013. Vi ser av årets rapport at Norge er på god vei til å lykkes med det.

Her til lands er det kontakten med andre land der belastningen er større som er kilde til mye av resistensen vi finner. Antibiotika-resistens er et globalt problem som krever globale løsninger. Vi har en god status i Norge i landbrukssektoren fordi vi har en rekke naturlige forutsetninger. Måten vi produserer mat på i Norge, svært bevisste forbrukere og veterinærer, målrettet forebyggende smittearbeid på gårdene og en næring som har forstått utfordringen, er alle punkter som gjør det mulig å ha et lavt nivå av resistente bakterier i maten.