Millioner til prosjekt for å fjerne all plast fra matavfallsbasert biogjødsel
Kildesortert matavfall fra husholdning og næring kommer til biogassanleggene i plastposer og plastemballering. Selv om forbehandling fjerner det meste av plasten, følger det likevel med rester inn i biogassanlegget Den Magiske Fabrikken i Vestfold, og dermed også ut i biogjødselen. Målet med forskningsprosjektet er å utvikle metoder som kan fjerne plasten fra avfallet og gjøre det mulig å resirkulere verdifulle bioressurser i sin helhet.
– Selv om presseteknologien som brukes foreløpig ser ut til å være lovende, har man ikke klart å løse utfordringen med at det blir igjen en stor mengde plast i den faste "fiberfraksjonen", som i hovedsak består av større partikler som organisk fiber, iblandet synlig plast, forklarer NGIs prosjektleder, Heidi Knutsen.
SINTEF tester rensemetoder
SINTEF Industri er nå i gang med å teste ut mer avanserte metoder for å separere partikler, muligens i kombinasjon med vermikompostering eller insektdyrking før separasjon.
Prosjektet skal også undersøke om plasten som separeres kan gjenvinnes ved hjelp av pyrolyse, der plast- og fiberblandingen blir omdannet til syngass og biokull.
NGI verifiserer renseteknologien
Inntil nylig fantes det ikke metoder for å analysere plast i faste prøver og grumsete vannprøver med høyt innhold av annet organisk materiale. NGI utviklet i fjor metoder for å analysere plast i biogjødsel og fiberfraksjon.
– Vi testet ut metodene, og resultatet er en lovende analysemetode for plast i flytende biogjødsel og fiberfraksjon, sier Knutsen.
NGIs metoder blir nå tilpasset og brukt for å analysere prøver fra prosjektet og verifisere effekten av renseteknologien.
Tett samarbeid mellom industri, landbruk og forskning
Regionalt forskningsfond Vestfold og Telemark trekker i begrunnelsen fram hvordan prosjektet kan bidra til grønn verdiskaping, svakere miljøavtrykk og bedre sirkulærøkonomi.
– Markedet etterspør i stadig sterkere grad fornybare alternativer til mineralgjødsel og torv. Reklima jobber intenst med å utvikle biogjødsel fra å være et problem til å bli et kvalitetsprodukt. I prosjektet kan vi vise til tett samarbeid mellom industri og landbruk for å forske og utvikle dyrkningsprosesser basert på biogjødsel, sier Knutsen.
Prosjektet vil ta i bruk avansert teknologi for å lage blant annet flytende gjødsel til dryppvanning, som er mye brukt i veksthus, og til fremstilling av biokull. Biokull kan blant annet brukes til jordforbedring, tilsetning i plantejord, fôrinnsats og i flere typer rense- og stabiliseringsprosesser.
I tillegg til NGI og SINTEF Industri har Reklima med Greve biogass AS, Skjærgaarden gartneri AS, Arne Olav Steinsholt og Lindum AS i prosjektet.
– Ingen andre biogassanlegg kan vise til et så tett samarbeid mellom industri og landbruk, spesielt FoU-aktivitet knyttet til nye dyrkningsprosesser basert på biogjødsel, sier Knutsen.
Nøkkelord
Kontakter
Heidi KnutsenProsjektrådgiver IBærekraftige geoløsninger
Tel:478 51 733heidi.knutsen@ngi.noBilder
Om NGI
På sikker grunn
NGI – Norges Geotekniske Institutt – er et uavhengig, internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag, der vi integrerer kunnskap mellom geoteknikk, geologi og geofysikk. Vår forskning gir kunnskap som styrker norsk næringsliv til å løse noen av de viktigste utfordringene vi står overfor innenfor klima, miljø, energi og naturfarer.
Gjennom årene har vi tiltrukket oss dedikerte fagfolk og internasjonale eksperter på bruk av geomaterialer som byggegrunn og byggemateriale, skredproblematikk og forurensning av grunnen. Utvikling og anvendelse av ny teknologi står helt sentralt i vår virksomhet for å finne bærekraftige løsninger og sikre at vi bygger et samfunn på sikker grunn. Vår ekspertise og løsninger er kjent og etterspurt i store deler av verden.
NGI har hovedkontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim, forskningsstasjon for snøskred på Strynefjellet, og utenlandskontorer med geoteknisk laboratorium i Houston, Texas, USA, og i Perth, Western Australia, i tillegg til samarbeidsavtaler med veletablerte selskap og institusjoner i store deler av verden.
NGI ble formelt opprettet 1. januar 1953, underlagt Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). I 1985 ble NGI omgjort til en selvstendig stiftelse. Driftsvirksomheten (forskning og rådgivning) ble 1. januar 2024 overført til Norges Geotekniske Institutt AS, et aksjeselskap som eies 100 % av stiftelsen NGI.
Som en av hovedpartnerne støtter NGI Ingeniører Uten Grenser (IUG) økonomisk og gjennom å bidra med ingeniørkompetanse til IUGs oppdrag for norske bistandsorganisasjoner.
Følg pressemeldinger fra NGI
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra NGI på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra NGI
NGI blir nytt medlem av Framsenteret i Tromsø18.12.2024 12:23:23 CET | Pressemelding
– Medlemskapet markerer en viktig milepæl for NGI. Det styrker vår mulighet til forskningssamarbeid innen geofarer og klimatilpasning i nordområdene, sier Dominik Lang, direktør ved Naturfare i NGI - Norges Geotekniske Institutt.
NGI åpner Tromsø-kontor for å bidra til at nordområdene er bedre rustet mot naturfarer29.10.2024 09:00:00 CET | Pressemelding
Snøskred, kvikkleireskred, stigende havnivå, stormflo, kysterosjon og permafrost som tiner er naturfarer som rammer lokalmiljøer nord for polarsirkelen. NGI - Norges Geotekniske Institutt åpner kontor i Tromsø fordi de ønsker å bidra i det viktige arbeidet som foregår i nordområdene.
Økt etterspørsel etter damsikkerhetskompetanse – NGI opprettet egen avdeling for damsikkerhet17.9.2024 10:26:50 CEST | Pressemelding
Klimaendringer, høye sikkerhetskrav, ny kunnskap og etterslep på vedlikehold gjør at mange dammer, både her hjemme og internasjonalt, trenger nye sikkerhetsvurderinger og oppgraderinger. NGI – Norges Geotekniske Institutt har nå opprettet en egen avdeling for damsikkerhet.
Hvilke vannløselige miljøgifter skal vi prioritere å fjerne fra naturen?16.9.2024 12:59:29 CEST | Aktuelt
Tusenvis av evigvarende og vannløselige miljøgifter er blitt spredd i naturen via mat, drikke, overflater, luft og vann. For å fjerne miljøgiftene – hvor skal man starte? Det EU-finansierte forskningsprosjektet ZeroPM tar prioriteringsdebatten.
Klimautløst skred på Grønland ga utslag på seismiske målestasjoner verden over12.9.2024 20:05:00 CEST | Pressemelding
– Skredet skapte en 200 meter høy tsunami som skvulpet frem og tilbake i den smale fjorden i ni dager, forklarer Finn Løvholt fra NGI – Norges Geotekniske Institutt.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom