Bærekraftig jordbruk med lavere klimagassutslipp er målet når det gis regionale miljøtilskudd til jordbruksnæringen. Tiltakene skal sikre at vi tar vare på de positive miljøverdiene, samtidig som de negative effektene blir minst mulig. Fra starten i 2005 er bevilgningene til regionale miljøtiltak mer en doblet. Samtidig har ordningen blitt mer målrettet og spisset – med mer presise krav og kriterier for tilskudd.

Viken og Innlandet størst oppslutning

Oppslutningen om ordningen varierer mellom fylkene. Viken er fylket der det blir gjennomført miljøtiltak på flest gårder, Innlandet følger tett på, her har det vært en sterk økning siste år. Møre og Romsdal og i Nordland er fylkene der færrest benytter seg av regionale miljøtilskudd er. -Forskjellene gjenspeiler i hvilken grad de ulike ordningene treffer miljøutfordringer i de ulike fylkene, sier Bjørn Huso, fagdirektør i Landbruksdirektoratet.

− De siste årene har vi sett en oppgang i vannmiljøtiltak, særlig i kornområdene på det sentrale Østlandet, kommenterer Bjørn Huso. Det har nok sammenheng med økt oppmerksomhet rundt miljøutfordringene i Oslofjorden. Viken har innført nye regionale vannmiljøkrav fra 2023, dette er også til vurdering i Innlandet, Vestfold og Telemark.

Viktige vannmiljøtiltak er å la åkeren ligge urørt over vinteren, uten jordarbeiding om høsten eller å sørge for at det er et plantedekke i form av fangvekster som beskytter jordoverflata mot erosjon og som holder tilbake næringsstoffer i jorda. Vi ser også en betydelig økning i bruken av miljøvennlige metoder for spredning av husdyrgjødsel.

− Klimarådgivning kom inn som eget tiltak i 2021 og vi ser en sterk økning i antall foretak som søker, sier Huso. Det forventes økende oppslutning om dette tiltaket fremover.

Størrelsen på gården har betydning

21250 foretak gjennomførte ett eller flere miljøtiltak de søkte tilskudd for i 2022. Oppslutningen øker jevnt med størrelsen på gården/foretaket. Størst er oppslutningen blant kornprodusenter, som i gjennomsnitt har større areal enn husdyrprodusenter. − Store foretak har gjerne bedre økonomisk handlingsrom til å gjennomføre kostnadskrevende tiltak, som for eksempel å investere i utstyr for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. På mindre foretak kan interessen for å gjøre miljøtiltak være lavere fordi inntektskilder utenom jordbruket er viktigere, kommenterer Huso.

Les mer om regionale miljøtilskudd og se statistikken på Landbruksdirektoratets nettsider