– Det er vanskelig å anslå nøyaktig når de ulike feltene vil stanse produksjonen av olje og gass. Det er mange faktorer som spiller inn, men før eller senere vil de stenge ned. Da er det viktig at områdene i størst mulig grad tilbakeføres til opprinnelig tilstand og med færrest mulig negative miljøeffekter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Myndighetene må være forberedt

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet utredet miljømessige utfordringer og vurdert vår rolle ved avslutning av petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.

- Norge må forberede seg på å håndtere stenging av langt flere felt og innretninger i årene som kommer. Vi har fortsatt begrenset erfaring med avslutning av felter og det er viktig at myndighetene er forberedt og godt samordnet før avslutningsaktivitetene øker i omfang, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Både Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet, med respektive departementer, har roller i avslutningsfasen.

I den nye rapporten kommer Miljødirektoratet med anbefalinger for områder og aktiviteter som har miljømessig betydning.

• Miljøaspekter ved avslutning av petroleumsvirksomhet: ​Forvaltningspraksis og kunnskapsstatus

Fakta: Petroleumsinnretninger på norsk sokkel

Innretning: Installasjoner, anlegg og annet utstyr for petroleumsvirksomhet, også rørledninger og kabler

• 12 betonginnretninger
• 21 flytende stålinnretninger
• 72 bunnfaste stålinnretninger
• Over 400 havbunnsinnretninger
• 15 000 kilometer med rørledninger

Miljøfaglige innspill må vektlegges

Miljødirektoratet behandler i dag søknader om tillatelse etter forurensningsloven, som oftest etter at Olje- og energidepartementet har fattet vedtak om disponering.

- Det er viktig at miljøfaglige innspill kommer tidlig i planleggingen av hva som skal skje med alle feltene og innretningene offshore. Vår rolle i den tidlige fasen er i dag avgrenset til å gi høringsinnspill til konsekvensutredninger. Vi anbefaler derfor at ressursmyndighetene og operatørene må involvere miljømyndighetene tettere og mye tidligere, sier Ellen Hambro.

Miljøkonsekvenser av etterlatte rørledninger og kabler

Rørledninger og kabler etterlates i dag i stor grad på havbunnen når de tas ut av bruk. Dette er en etablert praksis basert på føringer fra en stortingsmelding fra 1999. Miljødirektoratet ønsker å utrede hvilke miljøkonsekvenser dette medfører.

Vi ønsker også å undersøke mulighetene for å fjerne og materialgjenvinne rørledninger, med dagens teknologi og kunnskap.

Uklare krav til miljøovervåkning

Miljødirektoratet mener operatørene offshore må pålegges å utarbeide en avslutningsrapport for felt som er avsluttet. Rapporten bør beskrive miljøtilstand, inkludert etterlatte strukturer og deres tilstand. Den vil være grunnlaget for krav til videre miljøovervåkning.

Andre områder vi har vurdert i rapporten er plugging og forlating av brønner, forurenset sjøbunn, kunstige rev og marin begroing.

Fakta: Avgrensninger mot andre utredninger

• Den nye rapporten omhandler ikke opphugging og gjenvinning av innretninger på land. Anleggene i Norge som kan motta slike innretninger, må ha tillatelse fra Miljødirektoretat.
• Rapporten omhandler heller ikke etterlatelse av innretninger der de står offshore i dag (in situ).
• Teknologiske utfordringer og forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet ved opphugging og etterlatelse av innretninger på norsk sokkel er omtalt i flere tidligere rapporter.