‒ Det bekymrer oss at vi finner mikroplast over alt hvor vi undersøkte, til og med på steder så lite påvirket av menneskelig aktivitet som i lufta høyt over Ny-Ålesund på Svalbard, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

‒ Grunn til å følge utviklingen nøye

Miljødirektoratet startet i 2021 opp et nasjonalt overvåkingsprogram for mikroplast, for å følge utviklingen i mengde og ulike typer mikroplast i miljøet over tid. De første resultatene foreligger nå i en ny rapport som er utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) på oppdrag fra av Miljødirektoratet.

Resultatene bekrefter at mikroplast spres over store områder, og også kan havne i uberørt natur. Det ble påvist mikroplast i luft- og nedbørsprøver både på Birkenes i Sør-Norge og ved Zeppelinobservatoriet på Svalbard. Konsentrasjonen var fire ganger høyere i Sør-Norge enn på Svalbard. Dette skyldes antagelig større nedbørsmengde, og påvirkning fra luftmasser fra kontinentet. Det er i tillegg tatt totalt rundt 300 vannprøver fra ti områder langs kysten, samt fra passasjerbåten Color Lines rute mellom Oslo og Kiel og fra indre Oslofjord.

‒ Konsentrasjoner av mikroplast på hvert enkelt sted var nokså lav, men den store spredningen og de potensielle skadevirkningene for natur og mennesker gir grunn til å følge utviklingen nøye, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Mulige skadevirkninger

Mikroplast har en rekke egenskaper som kan gjøre skade i naturen. Den blir værende i miljøet over lang tid, og kan dermed hope seg opp. Forskere har vist at mikroplast kan gi falsk metthetsfølelse eller indre skader hos dyr som spiser den, og det er påvist mikroplast i blodet til mennesker og i morsmelk. Det er stor forskjell i hva den ulike mikroplasten består av. Mye av mikroplasten kan inneholde skadelige stoffer eller miljøgifter. Spredning av mikroplast bidrar derfor også til spredning av disse. I tillegg er det vist at en del skadelige stoffer kan binde seg til mikroplasten, og på den måten spres i miljøet.

‒ Det er store kunnskapshull knyttet til kilder, spredning og effekter på mennesker og dyr av mikroplasten. Overvåkingsprogrammene bidrar til å få mer kunnskap, sier Ellen Hambro.

Kilder til mikroplast

Det er mange kilder til mikroplasten som havner i naturen. De største nasjonale kildene til nå har vært slitasje fra bildekk og spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner. Eksempler på andre kilder er nedbrytningsprodukter fra plastforsøpling, og syntetiske stoffer fra klær.

Viktig i internasjonalt samarbeid

Resultatene gir viktig kunnskap inn i Norges internasjonale arbeid. Det er nylig igangsatt forhandlinger under FN for å få på plass en ambisiøs og bindende global avtale for å redusere plastforurensningen i verden innen 2024.

‒ Norge leder en høyambisjonskoalisjon hvor målet er å stanse all plastforurensing innen 2040. Det krever kunnskap om kilder og spredning av plasten og effektive tiltak i hele plastens livsløp, fra design og produksjon av plastprodukter, til forbruk, ombruk og hvordan plastavfall håndteres når det blir avfall, sier Hambro.

I EU pågår det innføring og skjerping av flere regelverk som på sikt vil bidra til mindre spredning av plast og mikroplast i naturen.