Meteorologisk institutt skal bidra til bedre overvåkning av luftkvalitet i Europa

Prosjektet RI-URBANS vil fokusere på nanopartikler og atmosfæriske partikler, deres størrelser, bestanddeler, kilder og gassformige forløpere. Prosjektet skal også implementere nye serviceverktøy som bidrar til å forbedre luftkvaliteten i europeiske byer.
– Dette passer naturlig inn i Meteorologisk institutts arbeid med å overvåke luftkvalitet, forteller Hilde Fagerli, som leder avdeling for klimamodellering og luftforurensning.
Hun forteller at prosjektet vil gi tilgang til observasjoner som kan fortelle hvilke kilder som bidrar til luftforurensningen i ulike byer og områder i Europa. – Disse dataene vil vi bruke for å evaluere og forbedre luftkvalitsmodellene våre som vi bruker for å lage analyser som grunnlag for politiske beslutningstakere. Vi bruker for eksempel modellene våre i arbeid med revisjonen av EUs Luftkvalitetsdirektiv og gjennomgangen av Gøteborgprotokollen under Konvensjonen for Langtransportert Luftforurensning, sier Fagerli.
– Gylden mulighet
– Dette er en gylden mulighet til å bruke avansert luftkvalitetsforskning for å vurdere helseeffekter av luftforurensning og kostnadseffektive måter å redusere forurensningen på. Det gjelder ikke bare den konvensjonelle luftforurensningen, men også den ikke-regulerte, sier forsker og prosjektkoordinator Xavier Querol.
Forkortelsen RI-URBANS står for Research Infrastructures Services Reinforcing Air Quality Monitoring Capacities in European Urban & Industrial AreaS. Prosjektet skal samle lokale nettverk for luftkvalitetsovervåkning og europeisk forskning om atmosfærisk sammensetning. Sammen skal de utvikle og teste nye serviceverktøy og harmonisere datastrømmer i virkelige bymiljøer med en paneuropeisk dekning.
RI-URBANS vil også forbedre modellering og verktøy som skal hjelpe politiske beslutningstakere til å redusere utslipp.
Prosjektet er finansiert av EU-kommisjonen og blir koordinert av det spanske instituttet for Spanish Institute of Environmental Assessment and Water Research (IDAEA-CSIC) og Universitetet i Helsinki (UHEL). Det ledes av Xavier Querol (IDAEA-CSIC) og Tuukka Petäjä (UHEL). Prosjektet skal samle elleve byer og tjueåtte partnere over hele Europa i sitt mål om å implementere avanserte observasjoner av luftkvalitetsovervåkning i byer og noen større industriområder. Prosjektet har mottatt midler fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 under tilskuddsavtale nr. 10103624.
Relaterte lenker:
Nøkkelord
Kontakter
Hilde Fagerli
Mobil: 920 26 597
hildef@met.no
Prosjektkoordinatorer:
Xavier Querol (xavier.querol@idaea.csic.es)
Tuukka Petäjä (tuukka.petaja@helsinki.fi)
Kommunikasjon:
Alicia Arroyo (alicia.arroyo@idaea.csic.es)
Giulia Saponaro (Giulia.Saponaro@fmi.fi)
Bilder

Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Varm Svalbard-sommer for fjerde året på rad2.9.2025 15:15:38 CEST | Pressemelding
August ble den nest varmeste på Svalbard, og den 4. varmeste sommeren, kun slått av 2022, 2023 og 2024. Hva er det som skjer?
Var hetebølgen i sommer et resultat av klimaendringene?12.8.2025 15:58:14 CEST | Presseinvitasjon
Meteorologisk institutt har i samarbeid med World Weather Attribution, Sveriges meteorologiske og hydrologiske institutt og Finlands meteorologisk institutt gjennomført en attribusjonsstudie om den intense hetebølgen som traff Norge, Sverige og Finland i sommer.
Juli enda 2,8 grader over normalen1.8.2025 14:19:32 CEST | Pressemelding
Hetebølger, tropedagar og unormalt høge temperaturar. Juli er den tredje varmaste registrert i Noreg.
Vi får oftere hetebølger nå enn før8.7.2025 13:01:00 CEST | Pressemelding
De siste tretti årene har antall hetebølger økt betydelig i Norge som følge av klimaendringene.
Lite sjøis i Arktis i juni1.7.2025 14:44:21 CEST | Pressemelding
Været i juni har vært så vanlig som det kan bli, men det er målt svært lite sjøis i Arktis. Sjøisen er på sitt nest laveste nivå siden målingene startet i 1991.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom