Mest forskningsmidler til kreftforskning og hjerteforskning

Dette viser tall fra «Nasjonal rapport om forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten» som ble overlevert til en fornøyd helse- og omsorgsminister Bent Høie under en forskningskonferanse på Akershus universitetssykehus.

Rapporten viser også hvordan forskningsarbeidet fordeler seg mellom kjønn. I 2017 er det første gang at andelen publiserende kvinnelige forskere er høyere enn for mannlige forskere. Dette er en utvikling som har skjedd over flere år – i 2017 fordelingen 50,1 prosent for kvinner og 49,9 prosent for menn

Ministeren særlig fornøyd med økt brukerutvikling
- Jeg er spesielt positivt til at rapporten viser at brukermedvirkningen i forskningen styrkes. Fra 2014 til 2017 har andel midler som går til prosjekter som har rapportert brukermedvirkning blitt nesten tredoblet. Det er i tråd med utviklingen av pasientens helsetjeneste, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie da han mottok rapporten.

- Gledelig er det også å se at regionene samarbeider mer om kliniske intervensjonstudier. I løpet av de tre siste årene er andelen av de kliniske intervensjonsstudiene hvor forskere fra to eller flere studier deltar, nesten doblet.

Kunnskapsbasert helsetjeneste
- Sykehusene har et spesielt ansvar for pasientrettet klinisk forskning og innovasjon i helsesektoren. Prosjektene i denne rapporten viser et lite utvalg av hva som skjer innen forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten. I tillegg viser de at viktig forskning og innovasjon skjer i både små og store sykehus i alle våre fire helseregioner, sa administrerende direktør Cathrine M. Lofthus i Helse Sør-Øst RHF da hun på vegne av de fire regionale helseforetakene overleverte rapporten til helse- og omsorgsministeren.

De atten prosjektene som er presentert i årets rapport viser blant annet viktigheten av registerforskning, befolkningsundersøkelser, store nasjonale kliniske studier, forskning på og bruk av teknologi, translasjonsforskning og samarbeid på tvers av profesjoner.

Noen av prosjektene har utgangspunkt i forskning som har pågått over flere tiår, mens andre nylig er muliggjort grunnet ny teknologi. Pasientgruppene det forskes på er mange, ulike og i forskjellige alderskategorier.

- Gjennomgående for alle prosjektene og forskerne er ønsket om å kunne forklare sammenhenger, finne en bedre behandling eller forebygge sykdom slik at pasienter i dag, og kommende generasjoner, får den bestebehandlingen. Forskning og innovasjon er også en forutsetning for videre kunnskapsutvikling i sektoren, sa Lofthus.

Bildetekst

Ved hjelp av en enkel gentest kan mangelfull effekt eller bivirkninger forebygges hos
flere tusen pasienter som behandles med Norges mest brukte medisin mot angst og
depresjon. Det viser en ny studie fra Diakonhjemmet Sykehus, som presenteres i "Nasjonal rapport om forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten". På bildet Espen Molden og  Marianne Kausberg