Miljødirektoratet

Mer klimagasser i atmosfæren i 2020 enn noen gang før

Del

Karbondioksid, metan og lystgass ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge også i 2020.

Klimagassene øker raskt: Både på Zeppelinobservatoriet (avbildet) på Svalbard og Birkenesobservatoriet i Agder ble det målt rekordhøye konsentrasjoner av CO2, metan og lystgass i 2020. Foto: Ove Hermansen, Nilu.
Klimagassene øker raskt: Både på Zeppelinobservatoriet (avbildet) på Svalbard og Birkenesobservatoriet i Agder ble det målt rekordhøye konsentrasjoner av CO2, metan og lystgass i 2020. Foto: Ove Hermansen, Nilu.

– Selv om mange land setter seg ambisiøse klimamål, trenger vi klimatiltak i stor skala allerede nå. Vi ser fortsatt ikke tegn til at klimatiltak hittil har ført til at de globale konsentrasjonene av klimagassene i atmosfæren flater ut, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Målinger av klimagasser i atmosfæren på Svalbard og Birkenes viser at konsentrasjonen av alle de viktigste klimagassene, karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O), økte til nye rekordnivåer i 2020. Dette på tross av at pandemi og nedstengninger førte til at de globale utslippene av CO2 gikk ned i 2020.

Konsentrasjonen av metan i atmosfæren over Norge har aldri økt så raskt.

– Jo høyere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren er, jo "tykkere blir dyna rundt jorda" som holder varmestrålinga tilbake. Det er dette som fører til global oppvarming. Derfor gir den verdensomspennende målinga av klimagasser i atmosfæren svært viktig kunnskap for politikere og for forskerne verden over, sier Ellen Hambro.

Nilu - Norsk institutt for luftforskning, måler på oppdrag fra Miljødirektoratet konsentrasjonen av klimagasser og partikler i atmosfæren på Zeppelinobservatoriet på Svalbard og ved Birkenesobservatoriet i Agder. Målingene inngår i et globalt nettverk som overvåker utviklingen av klimagasser i atmosfæren.

Rapport: Monitoring of greenhouse gases and aerosols at Svalbard and Birkenes in 2020

Konsentrasjonen av metan har aldri økt så raskt

I motsetning til CO2, har metan relativt kort levetid i atmosfæren og utslippskutt vil dermed ha rask effekt. Det har aldri før blitt målt så høye konsentrasjoner av metan på de norske målestasjonene som i 2020. Konsentrasjonene har heller aldri økt så raskt som fra 2019 til 2020.

– Vi er usikre på årsaken til at metannivåene øker, men vi vet at metan både har store menneskeskapte- og naturlige kilder. Store naturlige kilder til metanutslipp påvirkes av klimaendringene. Eksempler er permafrost som tiner og endringer i våtmark på grunn av nedbørsendringer. Slike mekanismer kan starte en kjedereaksjon som kan presse Parisavtalens mål utenfor rekkevidde, forklarer Cathrine Lund Myhre, seniorforsker ved Nilu.

Metans naturlige kilder er blant annet våtmarker, vulkaner og tinende permafrost. Mens menneskeskapte kilder er blant annet olje- og gassinstallasjoner, rismarker og drøvtyggende husdyr. 

Målingene i atmosfæren over Norge har noe høyere metannivåer enn middelverdien man får ved å se på målinger fra hele verden, fordi de fleste metanutslipp skjer på den nordlige halvkule.

Metan betyr mye for temperaturen de neste tiårene

De ulike klimagassene er forskjellige. Metan gir langt kraftigere oppvarming enn CO2, men blir værende kortere i atmosfæren. Derfor har metan mye å si for den globale oppvarmingen på kort sikt. Reduksjon i metan vil gi relativt rask effekt, og faktisk også bedre luftkvaliteten.

– Under klimatoppmøtet i Glasgow lanserte USA og EU "Global methane pledge", et felles initiativ med mål om å redusere de globale metanutslippene med 30 % fra 2020 til 2030. Det er positivt å se at metan står høyt på den internasjonale agendaen, og at flere land har gjort som Norge og godtatt invitasjonen til å være med på denne viktige internasjonale dugnaden, sier Ellen Hambro.

Rekordhøye nivåer av klimagasser i atmosfæren

Globale gjennomsnittsverdier for 2020 viser at CO2, metan og lystgass nå har økt med henholdsvis 49 %, 162 % og 23 % siden førindustriell tid.

Målingene i atmosfæren over Norge fra 2020 viser at årsmiddelverdien for CO2-konsentrasjonen i fjor var på hele 414,2 ppm (parts per million, milliondeler) på Zeppelin på Svalbard. Det er 2,3 ppm høyere enn i 2019. På Birkenes i Agder er konsentrasjonen 418,8 ppm, det er 2,7 ppm høyere enn året før.

Klimagasser (Miljøstatus.no)

FNs klimapanel viser at dersom verden skal klare å nå målene i Parisavtalen, å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 grader, må ikke CO2-konsentrasjonen overstige 440 ppm, og på lengre sikt må den stabilisere seg på et nivå under 350 ppm. Disse nivåene forutsetter en rask og vedvarende reduksjon i de globale klimagassutslippene.

Faktaboks: Hvorfor økte konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren i 2020 når utslippene gikk ned?

  • Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet og utslipp, og naturlig opptak. Mesteparten av de globale CO2-utslippene kommer fra forbrenning av fossile brensler. Avskoging bidrar også.
  • Mer enn halvparten av disse utslippene tas naturlig opp igjen av hav, jord og vegetasjon. Det betyr at det tilføres mer CO2 til atmosfæren enn det naturen klarer å ta opp. Økningen i utslipp har vært store de siste årene, og en liten nedgang i 2020 er ikke nok. Det ble sluppet ut omtrent like mye CO2 i 2020 som årsgjennomsnittet i perioden 2011-2020.
  • CO2 blir værende i atmosfæren i flere århundrer. Derfor vil CO2 som vi slipper ut samles opp og akkumuleres år etter år.
  • Konsentrasjonen vil dermed fortsette å øke fram til vi oppnår en balanse igjen mellom utslipp og opptak, såkalt netto null CO2-utslipp.
  • Så lenge vi ikke fjerner mer CO2 enn vi slipper ut, vil ikke reduksjon i utslipp føre til lavere CO2-konsentrasjoner i atmosfæren.

Faktaboks: Om måleenheter for klimagasser

  • CO2 måles i ppm eller parts per million (milliondeler). Det vil si at når konsentrasjonen i atmosfæren er på 400 ppm, er det 400 CO2-molekyler for hver million luftmolekyler.
  • Tilsvarende måles metan i ppb eller parts per billion, altså en milliarddel.
  • Når konsentrasjonen i atmosfæren er på 400 ppb, er det 400 metan-molekyler for hver milliard luftmolekyler.

Faktaboks: Overvåkingsprogrammet

  • Hovedformålet med overvåkingsprogrammet er å følge med på utviklingen av klimagasser og partikler i atmosfæren over tid.
  • Totalt 46 ulike klimagasser og partikler måles og rapporteres på, og anvendes i klimaforskning og som underlag for politikkutforming.
  • Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) publiserer årlig globale gjennomsnittsverdier basert på målinger foretatt over hele verden. De norske målestasjonene inngår her.
  • Nilu gjennomfører overvåkingen på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Nøkkelord

Kontakter

PressekontaktPressetelefonen svarer på henvendelser fra pressen mellom klokka 8 og 16 på hverdager.

Vi ringer vi deg raskt tilbake dersom vi ikke får tatt telefonen. Pressetelefonen kan ikke ta imot SMS eller talebeskjeder.

Tel:40 10 38 00presse@miljodir.no

Bilder

Klimagassene øker raskt: Både på Zeppelinobservatoriet (avbildet) på Svalbard og Birkenesobservatoriet i Agder ble det målt rekordhøye konsentrasjoner av CO2, metan og lystgass i 2020. Foto: Ove Hermansen, Nilu.
Klimagassene øker raskt: Både på Zeppelinobservatoriet (avbildet) på Svalbard og Birkenesobservatoriet i Agder ble det målt rekordhøye konsentrasjoner av CO2, metan og lystgass i 2020. Foto: Ove Hermansen, Nilu.
Last ned bilde
Årlig middelverdi for karbondioksid (CO2) på Zeppelin (oransje stolper) og Birkenes (grønne), sammenlignet med global middelverdi fra Verdens meteorologiorganisasjon (svarte stolper). Kilde: Nilu / Miljødirektoratet
Årlig middelverdi for karbondioksid (CO2) på Zeppelin (oransje stolper) og Birkenes (grønne), sammenlignet med global middelverdi fra Verdens meteorologiorganisasjon (svarte stolper). Kilde: Nilu / Miljødirektoratet
Last ned bilde
Den årlige middelverdien av metan på Birkenes (grønne stolper) og Zeppelin (oransje) var henholdsvis 1975,2 ppb og 1968,7 ppb i 2020. Kilde: Nilu / Miljødirektoratet
Den årlige middelverdien av metan på Birkenes (grønne stolper) og Zeppelin (oransje) var henholdsvis 1975,2 ppb og 1968,7 ppb i 2020. Kilde: Nilu / Miljødirektoratet
Last ned bilde
Birkenes målestasjon sett ovenfra. Foto: Chris Lunder, Nilu.
Birkenes målestasjon sett ovenfra. Foto: Chris Lunder, Nilu.
Last ned bilde

Lenker

Om Miljødirektoratet

Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Torgarden
7485 Trondheim

73 58 05 00https://www.miljodirektoratet.no

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.

Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom