Mellom 980 og 1088 jerv i Skandinavia

Jerven er et symbol på villmark over hele den nordlige halvkule. Forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har nettopp publisert de siste resultatene fra et stort internasjonalt overvåkingsprosjekt.

– I stedet for bare tall, lager vi kart over store rovdyrbestander, som jerven, sier Cyril Milleret, forsker ved NMBU og førsteforfatter av rapporten.

– Kart er mye mer nyttige enn bare tall, da de forteller oss både hvor og hvor mange, forklarer Milleret.

– Denne informasjonen gir forvaltningen et mer komplett bilde av bestanden.

En norsk-svensk bestand

– Denne vinteren anslår vi at den totale størrelsen på den skandinaviske jervebestanden er mellom 980 og 1088 individer, sier Milleret.

Dette er en liten nedgang fra i fjor, da bestanden ble anslått til mellom 1028 og 1115 jerver.

Årets kart- og bestandsestimat er de siste i en 9-årig tidsserie. Bestanden har vokst noe i denne perioden, men en nærmere titt avslører at dette skyldes vekst på den svenske siden. Den norske delen av bestanden har holdt seg stabil.

Dyr ser ikke grenser

Det er vanskelig å skille dyrene inn i «nasjonaliteter». Jerv på begge sider av grensen er en del av samme bestand; faktisk tilbringer mange dyr tid i begge land. Det er derfor transnasjonal overvåking og analyse er så viktig.

Milleret påpeker:

– I stedet for bare et enkelt estimat av bestandsstørrelse, gir vi en rekke verdier som sannsynligvis inneholder det reelle antallet jerv i Skandinavia.

– Vi ønsker å gjøre forvaltere, beslutningstakere og publikum oppmerksomme på at estimater basert på modeller alltid inneholder en grad av usikkerhet.

Viltbestander som overflater

– Ville bestander er ikke bare hauger av dyr, sier NMBU-professor Richard Bischof, leder av forskerteamet og medforfatter av rapporten.

– Det er mer nyttig å tenke på dyrebestander som overflater drapert over landskapet: det er steder med høyere tetthet, steder med lavere tetthet eller til og med områder uten dyr.

– Å vite hvordan dyrene fordeler seg i landskapet, og hvordan dette endrer seg over tid, hjelper oss til å forstå hvordan dyrene samhandler med miljøet sitt.

For eksempel kan et rovdyrkart fortelle om risikoen for husdyr i områder. Eller det kan avsløre områder med uvanlig lav tetthet som kanskje krever en nærmere undersøkelser.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Det NMBU-ledete prosjektet RovQuant gir kvantitativ informasjon og verktøy for forbedret overvåkning og forvaltning av store rovdyr i Skandinavia.

Teamet samarbeider med viltforvaltere og -forskere i Norge, Sverige, USA, Tyskland og Italia. Rovdata ved Norsk institutt for naturforskning, og viltforvaltningsorganer i Norge og Sverige er sentrale samarbeidspartnere. Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet, Naturvårdsverket og Norges forskningsråd.

Mer informasjon? 

Resultatene er publisert i rapporten "Estimates of wolverine density, abundance, and population dynamics in Scandinavia, 2014-2022". Rapporten kan lastes ned gratis via ResearchGate her (ekstern link). 

• RovQuant – prosjektside med alle publikasjoner 

• Faggruppe for anvendt kvantitativ økologi (AQEG) 
• Offentlig skytjeneste for deling av resultater i GIS-format og materiale knyttet til analyser utført via prosjektet: https://github.com/richbi/RovQuantPublic