Medietilsynet støtter forbud mot målrettet markedsføring mot unge

Medietilsynet støtter i hovedsak Personvernkommisjonens anbefalinger i utredningen «Ditt personvern – vårt felles ansvar», som ble lagt fram i fjor høst.

– Kommisjonen har levert en både viktig og ambisiøs utredning. I Medietilsynets høringssvar trekker vi særlig frem det solide arbeidet som er gjort for å involvere barn og unge i spørsmålene knyttet til deres eget personvern, sier Velsand.

Medietilsynet støtter ikke et generelt forbud mot målrettet markedsføring

Et generelt forbud mot målrettet markedsføring drøftes i Personvernkommisjonens utredning, og flertallet ønsker at dette skal utredes.

Kommisjonens mindretall peker på at sporing og utvelgelse av innhold og markedsføring har positive sider og at det er mulig med en ansvarlig databehandling. Mindretallet mener også at et forbud er uforholdsmessig og kan få negative konsekvenser for medienes finansieringsevne i konkurranse med globale aktører.

– Medietilsynet støtter mindretallet. Det må bli slutt på den uansvarlige og uønskede sporingen, men vi mener at en bedre håndheving av eksisterende og nye europeiske regelverk er det viktigste virkemiddelet mot dette, sier Mari Velsand.

Medietilsynet mener Norge bør innføre en elektronisk ID – helst basert på en felles europeisk standard. – Hvis alle må verifisere sin egen alder når de oppretter en profil i sosiale medier, er det mer sannsynlig at mindreårige slipper den målrettede markedsføringen, sier Velsand.

Medietilsynet ønsker at reglene for å beskytte barn og unge blir revidert

Personvernkommisjonen foreslår å nedsette et lovutvalg for å gjennomgå og foreslå endringer i regelverket for å beskytte barn og unge i digitale flater. Medietilsynet støtter dette forslaget, og ber i sitt høringssvar om at et slikt arbeid blir prioritert. Her vises det også til EUs nye regelverk for digitale tjenester (DSA), som blant annet medfører forbud mot målrettet markedsføring rettet mot mindreårige.

Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2022 viser at halvparten av alle 9-åringer er på sosiale medier, og fra 13 års alder har tilnærmet alle tilgang til slike tjenester.

Undersøkelsen viser også at tre av ti 13–18-åringer har sett slåsskamper eller planlegging av slåsskamper og salg av alkohol på nett det siste året og over halvparten av 13–18-åringene har fått reklame for produkter for å gå ned i vekt og for å få større muskler.

– Medietilsynet mener norske myndigheter bør stille tydeligere krav til de store globale aktørene om å ta ansvar for mindreårige brukere. En gjennomgang av regelverket som skal beskytte barn og unge, kan gjøre dette enklere, sier Velsand.

Les Medietilsynets høringssvar til Personvernkommisjonens utredning her

De viktigste anbefalingene fra Medietilsynet

• Medietilsynet støtter Personvernkommisjonens forslag om at det bør utarbeides en nasjonal personvernpolitikk, som særlig har oppmerksomhet rettet mot sårbare grupper som barn og unge.
• Medietilsynet støtter forslaget om å nedsette et lovutvalg for å gjennomgå og foreslå endringer i regelverk for å beskytte barn og unge i digitale flater.
• Medietilsynet støtter tiltaksforslagene for å beskytte elever mot kommersiell utnyttelse av deres persondata og eksponering av reklame på skolens digitale verktøy.
• Medietilsynet støtter forslaget om at skolen må styrke opplæringen i personvern som en grunnleggende menneskerettighet, og understreker at det er viktig å starte personvernopplæringen i tidlig barneskolealder.
• Medietilsynet mener DSA styrker norske brukeres personvern, blant annet ved at manipulerende design blir forbudt. Medietilsynet anbefaler at det legges til rette for et effektivt tilsyn og håndheving av DSA i Norge.
• Medietilsynet støtter et forbud mot målrettet (atferdsbasert) markedsføring mot mindreårige, men ikke et generelt forbud. Medietilsynet mener mange av utfordringene med målrettet markedsføring kan løses gjennom en effektiv håndheving og god utnyttelse av europeiske regelverk.
• Medietilsynet mener det er problematisk å overlate alle sider av regulering og beskyttelse av barn til foreldrene. Norge bør stille tydeligere krav til de store globale aktørene, slik at de tar ansvar for mindreårige brukere.