Medietilsynet og politiet mener: Ta nakenbildepraten for å forebygge

Tidligere i januar la Medietilsynet fram tall fra undersøkelsen Barn og medier 2022 om unges erfaringer med deling av nakenbilder. Halvparten av de yngste jentene som har fått dette spørsmålet i undersøkelsen (13–14-åringer), har blitt spurt om å dele nakenbilder. Av guttene på samme alder har 20 prosent blitt spurt om å dele. Nær halvparten av jentene i alderen 13–18 år har fått tilsendt nakenbilder fra andre. Noen er fra venner eller kjæreste, men for jentene er det vanligst at bildene kommer fra ukjente.

Intimitet, tull og tillit

Redd Barna har i forbindelse med sin rapport «Hvis du liker meg, må du dele et bilde» fra 2018, intervjuet en del ungdommer om hvorfor de deler nakenbilder. Flere fortalte da at nakenbilder kan være en morsom måte å flørte på og å øve seg på å fremstå som seksuelle subjekter. Noen sa også at det å dele nakenbilder kan sees på som et uttrykk for nærhet, intimitet og tillit mellom kjærester, eller mellom venner «på tull», for å vise frem undertøy og få bekreftelse og komplimenter for kroppen sin.

Samtidig kommer det frem i rapporten at mange unge opplever press om å dele bilder av seg selv eller om å videresende bilder de har mottatt, for eksempel i en kjæresterelasjon.

De unge ønsker støtte, ikke kjeft

Dette er det viktig at vi voksne er klar over – og vet hvordan vi bør forholde oss til. Ungdommene selv mener spredning av nakenbilder kan forebygges ved at de voksne får en større forståelse for hvor viktig bildedeling er i barn og unges hverdag, ifølge Redd Barnas rapport. De unge råder oss voksne til å åpne for en samtale både om positive og negative sider ved deling. Foreldre må vise forståelse for at ungdomstiden er en fase hvor man kan ta uoverveide valg, og skape en trygghet for at de unge har noen å snakke med dersom de kommer opp i problemer.

Det er viktig at unge føler seg trygge på at de kan fortelle om vonde opplevelser på nett eller noe dumt de selv har gjort, uten å få kjeft eller «straff», som for eksempel å bli nektet tilgang til telefonen, eller til den tjenesten der bildet er delt. I stedet ønsker de unge støtte og hjelp fra de nærmeste voksne.

Grensesetting og risikokunnskap

Samtidig er det viktig at grensesetting og risiko ved å dele seksualiserte bilder, blir snakket om både på skolen og på hjemmebane.

Det er viktig å få fram at det ikke er vanlig å dele nakenbilder – kun 15 prosent av 13–18-åringene har gjort dette, ifølge Barn og medier 2022. Det er også viktig å lære de unge å sette egne grenser, og formidle at de ikke må føle seg presset til å gjøre noe de ikke vil. Når man er ung, kan det være vanskelig å overskue konsekvenser av valg som blir tatt i øyeblikket. Å dele et nakenbilde, kan framstå som uskyldig moro i det det skjer. Men det er viktig å være klar over at risikoen for å miste kontrollen er stor, slik at bildene blir spredt videre. Å dele slike bilder med ukjente, kan også øke faren for utpressing og i verste fall overgrep. I tillegg bør ungdommene gjøres klar over at forhold rundt både å ta, oppbevare og spre seksualiserte bilder er ulovlig, og kan medføre straff.

Foreldremøte og samtaleguide

Presset om å dele bilder starter tidlig, og kanskje tidligere enn mange av oss voksne tror. Medietilsynet har laget en veiledning til foreldre som vil ta praten med sin ungdom, men som kanskje synes det er vanskelig å vite hvordan en slik samtale bør angripes. Nettpatruljen i politiet og Medietilsynet har også samarbeidet om et digitalt foreldremøte om bildedeling, som du kan se i opptak her. På foreldremøtet svarte vi på spørsmål fra publikum om både hva som er lov og ikke, og hva man kan gjøre for å hjelpe egne barn i å ta gode valg i møte med en krevende delingskultur. Mange unge trenger voksenstøtte, både for å få hjelp til å håndtere press, og til å gjøre riktige valg dersom uhellet er ute.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

Anne Katrin Storsveen Oppegaard, leder for politiets Nettpatrulje i Oslo