Medietilsynet og politiet mener: Ta nakenbildepraten for å forebygge

Tidligere i januar la Medietilsynet fram tall fra undersøkelsen Barn og medier 2022 om unges erfaringer med deling av nakenbilder. Halvparten av de yngste jentene som har fått dette spørsmålet i undersøkelsen (13–14-åringer), har blitt spurt om å dele nakenbilder. Av guttene på samme alder har 20 prosent blitt spurt om å dele. Nær halvparten av jentene i alderen 13–18 år har fått tilsendt nakenbilder fra andre. Noen er fra venner eller kjæreste, men for jentene er det vanligst at bildene kommer fra ukjente.
Intimitet, tull og tillit
Redd Barna har i forbindelse med sin rapport «Hvis du liker meg, må du dele et bilde» fra 2018, intervjuet en del ungdommer om hvorfor de deler nakenbilder. Flere fortalte da at nakenbilder kan være en morsom måte å flørte på og å øve seg på å fremstå som seksuelle subjekter. Noen sa også at det å dele nakenbilder kan sees på som et uttrykk for nærhet, intimitet og tillit mellom kjærester, eller mellom venner «på tull», for å vise frem undertøy og få bekreftelse og komplimenter for kroppen sin.
Samtidig kommer det frem i rapporten at mange unge opplever press om å dele bilder av seg selv eller om å videresende bilder de har mottatt, for eksempel i en kjæresterelasjon.
De unge ønsker støtte, ikke kjeft
Dette er det viktig at vi voksne er klar over – og vet hvordan vi bør forholde oss til. Ungdommene selv mener spredning av nakenbilder kan forebygges ved at de voksne får en større forståelse for hvor viktig bildedeling er i barn og unges hverdag, ifølge Redd Barnas rapport. De unge råder oss voksne til å åpne for en samtale både om positive og negative sider ved deling. Foreldre må vise forståelse for at ungdomstiden er en fase hvor man kan ta uoverveide valg, og skape en trygghet for at de unge har noen å snakke med dersom de kommer opp i problemer.
Det er viktig at unge føler seg trygge på at de kan fortelle om vonde opplevelser på nett eller noe dumt de selv har gjort, uten å få kjeft eller «straff», som for eksempel å bli nektet tilgang til telefonen, eller til den tjenesten der bildet er delt. I stedet ønsker de unge støtte og hjelp fra de nærmeste voksne.
Grensesetting og risikokunnskap
Samtidig er det viktig at grensesetting og risiko ved å dele seksualiserte bilder, blir snakket om både på skolen og på hjemmebane.
Det er viktig å få fram at det ikke er vanlig å dele nakenbilder – kun 15 prosent av 13–18-åringene har gjort dette, ifølge Barn og medier 2022. Det er også viktig å lære de unge å sette egne grenser, og formidle at de ikke må føle seg presset til å gjøre noe de ikke vil. Når man er ung, kan det være vanskelig å overskue konsekvenser av valg som blir tatt i øyeblikket. Å dele et nakenbilde, kan framstå som uskyldig moro i det det skjer. Men det er viktig å være klar over at risikoen for å miste kontrollen er stor, slik at bildene blir spredt videre. Å dele slike bilder med ukjente, kan også øke faren for utpressing og i verste fall overgrep. I tillegg bør ungdommene gjøres klar over at forhold rundt både å ta, oppbevare og spre seksualiserte bilder er ulovlig, og kan medføre straff.
Foreldremøte og samtaleguide
Presset om å dele bilder starter tidlig, og kanskje tidligere enn mange av oss voksne tror. Medietilsynet har laget en veiledning til foreldre som vil ta praten med sin ungdom, men som kanskje synes det er vanskelig å vite hvordan en slik samtale bør angripes. Nettpatruljen i politiet og Medietilsynet har også samarbeidet om et digitalt foreldremøte om bildedeling, som du kan se i opptak her. På foreldremøtet svarte vi på spørsmål fra publikum om både hva som er lov og ikke, og hva man kan gjøre for å hjelpe egne barn i å ta gode valg i møte med en krevende delingskultur. Mange unge trenger voksenstøtte, både for å få hjelp til å håndtere press, og til å gjøre riktige valg dersom uhellet er ute.
Mari Velsand, direktør i Medietilsynet
Anne Katrin Storsveen Oppegaard, leder for politiets Nettpatrulje i Oslo
Nøkkelord
Kontakter
Nina Bjerkekommunikasjonsrådgiver og pressekontakt
Tel:+47 419 34 154nina.bjerke@medietilsynet.noBilder

Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Høyere tillit til mediene enn til journalister28.3.2023 06:50:00 CEST | Pressemelding
Nordmenn har høy tillit til redaktørstyrte medier som NRK, VG og TV 2, men betraktelig mindre tillit til journalister. Det viser en ny rapport fra Medietilsynet om folks nyhetsvaner. Rapporten viser også at de aller fleste velger redaktørstyrte medier når de skal oppdatere seg på nyheter.
Varsel fra Medietilsynet førte til høyere aldersgrense på filmen Shazam! Fury of The Gods23.3.2023 08:52:45 CET | Pressemelding
Etter kinofilmdistributørene selv begynte å sette aldersgrenser fra nyttår, har Medietilsynet gjennomført tilsyn med 17 kinofilmer. – Vi har kun sendt ut ett varsel om å endre én aldersgrense. I filmen Shazam! Fury of The Gods førte varselet til at distributøren nylig endret aldersgrensen fra 9 til 12 år, sier Hanne Sekkelsten, direktør i juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.
Nytt læringsopplegg skal hjelpe ungdom å forstå hvorfor de blir hektet på mobilen21.3.2023 06:50:00 CET | Pressemelding
Et nytt spillbasert undervisningsopplegg skal øke ungdoms bevissthet rundt egen tidsbruk på nett. Opplegget er utviklet av Medietilsynet i samarbeid med Nasjonal digital læringsarena (NDLA).
TV 2, VGTV, Dagbladet og Se & Hør braut reglar om aldersgrenser – får åtvaring16.3.2023 07:15:00 CET | Pressemelding
Medietilsynet gir TV 2 åtvaring for å ha sett for låge aldersgrenser på fleire filmar og program. I tillegg får VGTV, Dagbladet og Se og Hør si strøymeteneste seher.no kvar si åtvaring for ikkje å ha sett aldersgrenser på program dei etter reglane skulle ha sett aldersgrenser på.
Lokalradioane får dobbelt så mykje i driftsstøtte til digitalisering24.2.2023 07:15:00 CET | Pressemelding
Medietilsynet tildeler 8,2 millionar kroner i driftsstøtte til digitalisering av lokalradio i år, nesten ei dobling av støtta frå 2022. – Vi vel å følge råda frå bransjen om å prioritere driftsstøtta til digitalisering, og set i år av litt mindre til utbygging av DAB-nett, seier Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom