Medietilsynet

Medietilsynet mener medienes rolle må få en mer sentral plass i grunnskolens læreplaner

Del

Medietilsynet mener kritisk medieforståelse og medienes rolle som meningsbærer må få større plass i de nye læreplanene for grunnskolen. – Når elevene lærer å reflektere kritisk over troverdigheten og påvirkningskraften i ulike mediebudskap, blir det enklere for dem å navigere i et stadig mer komplekst medielandskap, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Medietilsynet mener kritisk medieforståelse er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Vi meiner derfor det er viktig å løfte fram dette området når grunnskolens læreplanar nå skal revideres. Foto Pixabay
Medietilsynet mener kritisk medieforståelse er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Vi meiner derfor det er viktig å løfte fram dette området når grunnskolens læreplanar nå skal revideres. Foto Pixabay

Kritisk medieforståelse innebærer å ha et bevisst forhold til det medieinnholdet vi konsumerer, liker og deler.

– Kritisk medieforståelse er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Vi mener derfor det er viktig å løfte fram dette området når grunnskolens læreplaner nå skal revideres, sier Mari Velsand. Hun påpeker at skolen bør legge til rette for at de unge får reflektere rundt hva som virker meningsdannende på oss i en tid der vi er storkonsumenter av både redigert og uredigert, kommersiell og redaksjonell, sann og usann informasjon.

De unge synes det er vanskelig å følge med i nyhetsbildet

I Medietilsynets nye undersøkelse om befolkningens kritiske medieforståelse mener over halvparten av befolkningen at medienes dekning er viktig for hva de vil stemme ved det kommende valget.

Undersøkelsen viser også at 16 - 20-åringene synes det er vanskeligere å følge med i nyhetsbildet sammenliknet med befolkningsgjennomsnittet. De unge bruker færre kilder for å forstå en nyhetssak, og mindre tid på den «dagsordensettende delen» av media som innenriksnyheter, næringsliv og lokalstoff enn gjennomsnittet i befolkningen. Sosiale medier er en viktig nyhetskanal for mange unge, og de bruker mye tid på medier med ikke-redaksjonelt og utenlandsk innhold.

– Funnene bekrefter hvor viktig det er at unge lærer å reflektere kritisk rundt troverdigheten og påvirkningskraften i ulike mediebudskap så tidlig som mulig, slik at de utvikler en kritisk medieforståelse, sier Velsand.

Kritisk medieforståelse skal inn i de nye læreplanene

Siden forrige høringsrunde i 2018 har digitale ferdigheter, kritisk tenkning og refleksjon fått en mer sentral plass i de nye læreplanene. Det gjelder særlig læreplanene for norsk og samfunnsfag.

– Medietilsynet synes dette er svært positivt, og vi er opptatt av at disse forbedringene beholdes når nye høringsinnspill nå skal innarbeides, sier Velsand.

Les mer om fornyelsen av lærerplanene for grunnskolen på regjeringens sider

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Medietilsynet mener kritisk medieforståelse er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Vi meiner derfor det er viktig å løfte fram dette området når grunnskolens læreplanar nå skal revideres. Foto Pixabay
Medietilsynet mener kritisk medieforståelse er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Vi meiner derfor det er viktig å løfte fram dette området når grunnskolens læreplanar nå skal revideres. Foto Pixabay
Last ned bilde

Om Medietilsynet

Medietilsynet
Medietilsynet
Nygata 4
1607 Fredrikstad

69 30 12 00http://www.medietilsynet.no

Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.

Følg saker fra Medietilsynet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Medietilsynet

Annonsefall også for tv- og radiobransjen: Kringkasterne har mistet 200 millioner kroner i reklameinntekter det siste året11.11.2019 07:00:00 CETPressemelding

Etter år med oppgang falt reklameinntektene for de nasjonale tv- og radioaktørene i 2018. Det kommer fram i Medietilsynets årlige økonomirapport. – Utviklingen tyder på at kringkasterne nå opplever det samme som avisbransjen, nemlig at annonsørene flytter investeringene til andre kanaler, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom