Medietilsynet mener: Google og sosiale medier bør ikke bidra til at ungdom utsettes for pornopress

Vi lever i en digital verden, der porno bare er et tastetrykk unna. Dermed er pornografisk innhold blitt lettere tilgjengelig, også for de yngste. Halvparten av 13-18-åringer har sett porno på nett, viser Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2020. En stor andel av dem som har sett porno, nesten 60 prosent, gjorde det for første gang allerede før de fylte 13 år. En del ungdommer, særlig gutter, forteller at de opplever et press om å se porno.
Presset blir ikke mindre av at mange ungdommer blir påtvunget porno i form av reklame. Hele fire av ti 13-18-åringer sier at de har fått reklame for porno på nett, ifølge Medietilsynets undersøkelse. Det er flest gutter som har fått slik reklame, og det vanligste stedet å få digital reklame for porno, er Google. En del har også opplevd å få pornoreklame på Instagram, Snapchat, Facebook, YouTube og TikTok. Dette er tjenester mange unge bruker i timevis hver eneste dag, og et sted der de burde få være i fred for pornoreklame de ikke har bedt om.
Ungdom opplever negativ påvirkning fra porno
En del ungdommer synes porno er spennende, og opplever at det å se porno er en måte å utforske seksualitet på. Som voksne bør vi verken være moraliserende eller dømmende i samtaler med ungdom om porno. Men samtidig er det viktig å være klar over at mange ungdommer også forteller om negative følelser relatert til porno. I Redd Barnas rapport «Et skada bilde av hvordan sex er», som kom nylig, forteller ungdom at porno påvirker deres seksualvaner og holdninger på en måte de selv oppfatter som negativ. For eksempel sier jenter at de blir med på sex som de opplever at er krenkende eller grenseoverskridende, og at de tror en del gutter får inspirasjon til dette fra porno. Få har sett innhold som viste kjærlighet og følelser mellom dem som har sex.
Behov for en bedre seksualundervisning
Ungdom selv etterlyser en bedre seksualundervisning, som også inkluderer informasjon om hva porno er og forskjellen på porno og sex. Det synes vi i Medietilsynet at de bør få. Det stiller krav til en undervisning de fleste av oss nok husker som en litt flau affære, som læreren gjorde unna på rekordtid. I de nye lærerplanene inngår temaer knyttet til seksualitet i det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring», og det samme gjør mediebruk. Dette passer som hånd i hanske når det kommer til ungdoms erfaringer med porno på nett, selv om det å lære om porno ikke kommer tydelig til uttrykk i bestemte fag eller kompetansemål. Medietilsynet håper resultatene fra årets barn og medier-undersøkelse kan bidra til å aktualisere behovet for en bedre seksualundervisning, som også omfatter temaet porno.
Globale aktører må ta ansvar
Så kan ikke skolen bære ansvaret alene. Som foreldre må vi tørre å ta porno-praten med barna våre, selv om det kan oppleves litt flaut for begge generasjoner. Men vi bør sørge for at ungdommene vet at det er like vanlig å ikke se porno som å gjøre det, og at pornoindustrien bruker virkemidler som gir et urealistisk bilde av hvordan sex er. Klarer vi å formidle dette til de unge på en god måte, kan vi kanskje bidra til å redusere både press og forventninger.
Medietilsynet mener at også aktører som Google, Instagram og Snapchat må ta sin del av ansvaret. De bør stoppe pornoreklame på sine plattformer, slik at barn og unge slipper å få denne type innhold inn på mobilen uten å ha bedt om det. Det er rett og slett ikke greit at kommersielle aktører bidrar til pornopresset.
Mari Velsand, direktør i Medietilsynet
Nøkkelord
Kontakter
Nina BjerkeRådgiver, avdeling for kommunikasjon, rådgivning og analyse
Tel:41934154nina.bjerke@medietilsynet.noBilder

Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Unge gamarar frå heile landet nominert til Ibelinprisen15.10.2025 14:53:33 CEST | Pressemelding
Femten ungdomar i alderen 12-18 år er med i kampen om Ibelinprisen, som om ein månad skal delast ut for første gong. Dei nominerte er frå fritidsklubbar i heile landet.
Kampen mot desinformasjon blir styrkt i statsbudsjettet15.10.2025 14:11:50 CEST | Pressemelding
Regjeringa vil styrke innsatsen på teknologisk motstandskraft og kritisk medieforståing. I statsbudsjettet blir det foreslått ei styrking av Medietilsynet med åtte millionar kroner i tillegg til fem millionar til skiping av eit nytt forskingssenter på det offentlege ordskiftet.
Sámi aviissat ožžot lagabui 44,4 miljovnna ruvnnudoarjaga10.10.2025 08:00:00 CEST | Pressemelding
Mediabearráigeahčču lea juohkán doarjaga aviissaide mat oainnusmahttet sámi čállingiela. Dat vihtta aviissa Ávvir, Ságat, Snåsningen, Meråkerposten ja NordSalten Avis ožžot oktiibuot 44.385.000 ruvnnu doarjaga 2025:s.
Samiske aviser får nær 44,4 millionar kroner i støtte10.10.2025 08:00:00 CEST | Pressemelding
Medietilsynet har fordelt støtte til aviser som gjer dei samiske skriftspråka synlege. Dei fem avisene Ávvir, Ságat, Snåsningen, Meråkerposten og NordSalten Avis får til saman 44 385 000 kroner i støtte i 2025.
Medietilsynet vil ha innspel om NRK9.10.2025 10:46:22 CEST | Pressemelding
Medietilsynet opnar for innspel til vurdering av NRKs bidrag til mediemangfald og konkurransemessige verknader av NRKs tilbod.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom