Medietilsynet

Medietilsynet med prognose for årets mediestøtte: Økning for de fleste avisene

Del

Når Medietilsynet fordeler årets produksjonstilskudd til avisene, skal det totalt fordeles nær 370 millioner kroner, cirka 11,5 millioner mer enn i fjor. – Det betyr at for de fleste støttemottakerne øker tilskuddet med over tre prosent, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Medietilsynet skal fordele nær 370 millioner kroner i produksjonstilskudd, mot 358 millioner kroner i fjor. Økningen på 11,5 millioner kroner er en justering for pris- og lønnsvekst. Foto Medietilsynet.
Medietilsynet skal fordele nær 370 millioner kroner i produksjonstilskudd, mot 358 millioner kroner i fjor. Økningen på 11,5 millioner kroner er en justering for pris- og lønnsvekst. Foto Medietilsynet.

Produksjonstilskuddet er den største av de direkte mediestøtteordningene, og i år har 155 aviser søkt om støtte. Medietilsynet skal fordele nær 370 millioner kroner i produksjonstilskudd, mot 358 millioner kroner i fjor. Økningen på 11,5 millioner kroner er en justering for pris- og lønnsvekst.

Støtten skal bidra til mangfold av aviser i landet vårt

Ordningen er ment for aviser i markeder som er for små til å være bærekraftige, og for aviser som er et alternativ til de ledende mediene i større markeder.
– Produksjonstilskuddet skal bidra til at det er et mangfold av lokale medier i hele landet, som kan holde befolkningen bredt og generelt orientert om ulike samfunnsspørsmål, sier Velsand.

Totalt 118 aviser kan få økt tilskudd som følge av økningen i årets tilskuddspott, ifølge prognosen. Tilskuddet til de fleste av avisene som allerede er inne i ordningen, ser ifølge prognosen ut til å øke med minst 3,2 prosent. Det blir ikke utarbeidet prognoser for hvor mye nye aviser som søker om å komme inn i tilskuddsordningen i 2021 kan få i tilskudd.

Støtte til eventuelle nye aviser gjør at nummer to-mediene kan få mindre enn prognosen

Støtten til de små, lokale mediene er fast, og det resterende av den totale potten fordeles på de større nummer to-mediene. Dette betyr at dersom nye aviser kommer inn i ordningen, blir støtten til nummer to-mediene, som for eksempel Klassekampen, Nationen og Dagsavisen, mindre enn det som nå ligger i prognosen.

– Dersom flere av de nye avisene som har søkt viser seg å kvalifisere til støtte, kan dette altså få stor betydning for støttenivået til de største nummer to-avisene som allerede er inne i ordningen. De nye avisene kan komme til å få nesten fem prosent av årets pott, det vil si 18 millioner kroner, dersom alle kommer inn i ordningen. I så fall kan støtten til nummer to-avisene bli redusert med tilsvarende sum, sier Velsand.

Dagen og Bergensavisen kan få størst økning

Avisene Dagen og Bergensavisen ser ut til å øke støtten mest, både i kroner og i prosent. De to avisene får henholdsvis 3,4 og 3,3 millioner kroner i økt støtte sammenlignet med fjoråret. Det tilsvarer en økning på henholdsvis 22 prosent og knappe ni prosent. Årsaken er at publikasjonene økte opplaget i 2020.

Demokraten og Rogalands Avis ble slått sammen med Dagsavisen i 2020. Til sammen mottok Dagsavisen, Demokraten og Rogalands avis litt over 35 millioner kroner i 2020, mens de tre avisene til sammen ifølge prognosen får nesten 37 millioner kroner i 2021. Det er en samlet økning på 1,6 millioner kroner, tilsvarende 4,4 prosent.

De ti avisene som ifølge prognosen får størst tilskudd i 2021:
(prognosen tar ikke hensyn til nye aviser som har søkt tilskudd og som kan komme inn i ordningen):

Avis

Prognose 2021

Tilskudd 2020

Endring (i kr)

Endring (i %)

Klassekampen

44 514 118

42 718 842

1 795 276

4,2 %

Bergensavisen

40 099 119

36 836 786

3 262 333

8,9 %

Dagsavisen*

36 932 868

28 370 981

8 561 887

30,2 %

Vårt Land

33 133 900

31 732 746

1 401 154

4,4 %

Nationen

22 403 066

21 461 079

941 987

4,4 %

Dagen

19 028 214

15 615 758

3 412 456

21,9 %

Fiskeribladet

12 601 272

12 769 374

- 168 102

-1,3 %

Morgenbladet

11 762 087

12 355 727

- 593 640

-4,8 %

iTromsø

7 960 511

7 942 319

18 192

0,2 %

Dag og Tid

5 752 129

5 444 284

307 845

5,7 %

Totalt

234 187 284

215 247 896

18 939 388

8,8 %

* Demokraten og Rogalands Avis ble slått sammen med Dagsavisen i 2020. Tilskudd Demokraten og Rogalands Avis mottok i 2020 er derfor fra 2021 en del av Dagsavisens støtte i prognosen for 2021.

Hvilke nye aviser som får støtte, vedtas av Medietilsynet til høsten

Åtte nye aviser har søkt om produksjonstilskudd i år. De nye søkerne er nettavisene Nidaros, Subjekt og Aldrimer.no, og avisen Varden. Nettavisene Karmøynytt, Stord24, Bodø.nu og Nett.no har alle søkt på nytt etter at de fikk avslag i fjor.

Hvilke aviser som kvalifiserer til å komme inn i ordningen, bestemmes etter reglene i forskrift om produksjonstilskudd, og blir klart først over sommeren. Prognosen for fordeling av årets produksjonstilskudd hensyntar derfor ikke eventuell tildeling til nye søkere, og anslått tildeling til aviser som allerede er i ordningen, er derfor heftet med betydelig usikkerhet.

Den endelige beregningen av årets produksjonstilskudd skjer til høsten.

Se oversikten over årets prognose her (pdf-fil) og her (excel-fil)

Fakta om produksjonstilskuddet

  • Hvert år fordeler Medietilsynet produksjonstilskudd til norske aviser. Dette er den største direkte mediestøtteordningen. Ordningen er plattformnøytral og likestiller papir- og nettaviser.
  • Produksjonstilskuddet skal bidra til et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet. Ordningen er særlig rettet mot medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og medier som er alternativer til de ledende mediene i større markeder. Produksjonstilskuddet skal korrigere for markedssvikt for mindre nyhetsmedier og nummer to-medier i slike markeder.
  • I år skal det fordeles 369,6 millioner kroner i produksjonstilskudd, en økning på 11,5 millioner kroner fra i fjor etter justering for pris- og lønnsvekst.
  • 153 aviser har søkt om støtte i år, av disse er åtte nye, mens de øvrige allerede er inne i ordningen.
  • I 2020 fikk 152 aviser tildelt til sammen 358 millioner kroner i produksjonstilskudd.
  • Når nye aviser søker støtte, vurderer Medietilsynet søkeren opp mot kravene i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, som om blant annet stiller krav til innhold, utgaver/opplag og driftsøkonomi.
  • Produksjonstilskuddet ble fordelt for første gang i 1969.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Medietilsynet skal fordele nær 370 millioner kroner i produksjonstilskudd, mot 358 millioner kroner i fjor. Økningen på 11,5 millioner kroner er en justering for pris- og lønnsvekst. Foto Medietilsynet.
Medietilsynet skal fordele nær 370 millioner kroner i produksjonstilskudd, mot 358 millioner kroner i fjor. Økningen på 11,5 millioner kroner er en justering for pris- og lønnsvekst. Foto Medietilsynet.
Last ned bilde

Om Medietilsynet

Medietilsynet
Medietilsynet
Nygata 4
1607 Fredrikstad

69 30 12 00http://www.medietilsynet.no

Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.

Følg pressemeldinger fra Medietilsynet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Medietilsynet

Allmennkringkastingsrapporten for 2020: NRK hadde ikke nok nynorsk på nett og radio, men oppfylte de andre kravene17.6.2021 07:00:00 CEST | Pressemelding

NRK oppfylte alle krav i 2020, unntatt kravet om 25 prosent nynorsk på alle plattformer. Det er konklusjonen i Medietilsynets allmennkringkastingsrapport for fjoråret. Tilsynet tar i rapporten til orde for at NRKs ansvar for å gi norske minoriteter et særskilt tilbud og kravene til norsk musikk og musikk- og kulturdekning bør konkretiseres.

Strengere straff for å dele krenkende bilder, film og lydopptak av andre9.6.2021 07:00:00 CEST | Pressemelding

Personer som deler krenkende eller åpenbart private bilder, filmer og lydopptak av andre, kan nå straffes med fengsel i inntil to år. Straffeskjerpelsen er blant de viktigste endringene i straffeloven, som nylig ble vedtatt av Stortinget. – Deling av slikt innhold er en stor påkjenning for den som rammes. Det er derfor bra at straffen skjerpes, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom