Medietilsynet har fordelt årets produksjonstilskott til avisene: Klassekampen får mest støtte, størst auke for Dagsavisen
Oppdatert 2. desember kl. 13.15.
Støtta i år auka med tolv millionar kroner frå 2020 på grunn av justering for pris- og lønnsvekst. Totalt får 148 aviser støtte i år, av dei er fem nye mottakarar.
Dagsavisen får over 6,2 millionar kroner meir i støtte etter at Demokraten og Rogalands Avis ble slått saman med Dagsavisen i 2020. Dagsavisen, Demokraten og Rogalands Avis reknas difor som ei avis, med eitt felles opplag. Dagen aukar støtta med nær 2,2 millionar kroner, eller 14 prosent frå 2020. Også Medier24 får ein betydeleg auke i støtta.
– Medier24 kom inn i støtteordninga i fjor og har i år nesten dobla støtta, frå nær 1,8 millionar kroner i 2020 til 3,4 millionar kroner i år. Årsaka til auken er opplagsvekst, både for Dagen og Medier24, seier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Dei ti største: Dagsavisen aukar mest, mens Morgenbladet får størst reduksjon i støtta
Klassekampen får også i år mest støtte, med nesten 42 millionar kroner i tilskott.
Av dei ti største avisene aukar Dagsavisen støtta mest både prosentvis og i reine tal, mens Morgenbladet får størst prosentvis reduksjon. Morgenbladet mistar nesten 11 prosent av støtta på grunn av opplagsnedgang. Det svarer til ein reduksjon på litt over 1,3 millionar kroner.
Nesten 220 millionar kroner av støtta går til dei ti største mottakarane. Dette er avisene som får mest i produksjonstilskott i 2021:
Avis | 2021 | 2020 | Utvikling |
Klassekampen | 41 738 577 | 42 718 842 | -2,3 % |
Bergensavisen | 35 000 208 | 36 836 786 | -5,0 % |
Dagsavisen | 34 630 033 | 28 370 981 | 22,1 % |
Vårt Land | 31 067 938 | 31 732 746 | -2,1 % |
Nationen | 21 006 192 | 21 461 079 | -2,1 % |
Dagen | 17 841 768 | 15 615 758 | 14,3 % |
Fiskeribladet | 11 815 558 | 12 769 374 | -7,5 % |
Morgenbladet | 11 028 699 | 12 355 727 | -10,7 % |
Nidaros | 8 309 470 | - | Ny avis |
iTromsø | 7 464 158 | 7 942 319 | -6,0 % |
Fem nye aviser får støtte i år – Nidaros blant dei ti største støttemottakarane
Fem nye aviser kvalifiserer for å få støtte i år: Nidaros, Varden, Karmøynytt, Stord24 og Subjekt.
– Nidaros er blant dei ti største støttemottakarane, med litt over åtte millionar kroner i tilskott. Det høge beløpet kjem av at avisene får støtte som nummer to-avis i Trondheim, seier Velsand.
Dei lokale nettavisene Nidaros, Karmøynytt og Stord24 får høvesvis 8,3 millionar, 1,2 millionar og 825 000 kroner i støtte, mens lokalavisa Varden og nisjeavisa Subjekt får høvesvis 3,1 millionar og 1,2 millionar kroner i støtte.
Medietilsynet har konkludert med at den regionale nettavisa Nett.no, som dekker nærings- og samfunnsliv i Nordfjord og på Sunnmøre, og dei lokale nettavisene Bodø Nu og Vefsn No, ikkje kvalifiserte for produksjonstilskott fordi publikasjonane ikkje oppfylte krava.
To aviser forsvann ut av støtteordninga i 2021. Lokalavisa Møre-Nytt fekk avslag på søknaden om tilskott fordi avisa ikkje oppfylte reglane om kor mykje det er lov å ha i overskott, mens lokalavisa Vestnytt hadde for stort opplag.
Fakta om produksjonstilskottet
- Produksjonstilskottet er den største av dei direkte mediestøtteordningane.
- Produksjonstilskottet skal bidra til eit mangfald av nyheits- og aktualitetsmedium over heile landet.
- Ordninga er særleg retta mot medium i marknader som er for små til å vere berekraftige, og medium som er alternativ til dei leiande media i større marknader.
- Produksjonstilskottet skal korrigere for marknadssvikt for mindre nyheitsmedium og nummer to-medium i slike marknader.
- Ordninga er plattformnøytral og likestiller papir- og nettaviser.
- Endringar i opplagsutviklinga er hovudårsaka til at tilskottet til dei såkalla nummer to-avisene (som Klassekampen, Bergensavisen, Vårt Land og Dagsavisen) går opp eller ned frå år til år.
- Kor stort tilskottet til kvar enkelt lokalavis er, avheng av om avisa kjem ut i Sør-Noreg eller Nord-Noreg, kor stort opplag avisa har, og talet på utgåver i året før fordelinga av støtte.
- Medium som søkjer, må oppfylle spesifikke krav til formål og innhald for å få støtte. I tillegg må avisa ha ein ansvarleg redaktør i tråd med krava i Redaktørplakaten, ta reell betaling for innhaldet etter ei offentleg tilgjengeleg prisliste og selje minst halvparten av opplaget gjennom abonnement. Det er også avgrensingar knytte til overskott, driftsmargin og utbytte.
Les meir om produksjonstilskottet her
Nøkkelord
Kontakter
Nina Bjerkekommunikasjonsrådgiver og pressekontakt
Tel:+47 419 34 154nina.bjerke@medietilsynet.noBilder
Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Færre brudd på reklamereglene hos norske tv-kanaler16.4.2024 06:50:00 CEST | Pressemelding
Norske tv-kanaler er blitt flinkere til å følge reklameregler. Det viser Medietilsynets store vårkontroll med TV 2, NRK, TVNorge og VGTV.
16 nye aviser søker om produksjonstilskudd15.4.2024 06:50:00 CEST | Pressemelding
174 aviser har i år søkt om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Blant de nye søkerne er det både lokalaviser og aviser med hele landet som nedslagsfelt.
Filmdistributør får åtvaring frå Medietilsynet for feil aldersgrense12.4.2024 11:13:15 CEST | Pressemelding
Medietilsynet meiner at kinofilmen «Døde menn går på ski» hadde for låg aldersgrense og gir distributøren ei åtvaring. Grensa er no endra frå 12 til 15 år.
Medietilsynet: Nødvendig med en strategi mot desinformasjon8.4.2024 13:14:18 CEST | Pressemelding
Kunstig skapt innhold, økt politisk konflikt og rask spredning av desinformasjon i sosiale medier aktualiserer behovet for en strategi mot desinformasjon, mener direktør Mari Velsand i Medietilsynet. I helgen varslet regjeringen at det skal utvikles en slik strategi.
Forbod mot reklame i radio og tv i påska21.3.2024 06:50:00 CET | Pressemelding
Radio- og tv-kanalane har ikkje lov til å sende vanleg reklame langfredag og 1. påskedag. Mange av kringkastarane vel å gi bort reklameplassen til ideelle organisasjonar denne dagen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom