«Ambulansesaken» var blant de mest omtalte sakene i media i 2007. Arkivet etter Erik Schjenken (PA-2023) er i sin helhet knyttet til krav om oppreisning etter injurierende anklager som Schjenken anla mot Dagbladet i 2010. Bakgrunnen var Dagbladets dekning av «Ambulansesaken». Erik Schjenken tok ut stevning i Oslo tingrett og vant. Saken ble deretter anket av Dagbladet først til Borgarting Lagmannsrett og videre til Høyesterett i 2013. Dagbladet tapte i alle instanser, inkludert i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i mars 2018.

Arkivet belyser hvilke konsekvenser den massive mediedekningen fikk for Schjenken personlig, helsemessig og arbeidsmessig.

– Vårt samfunnsoppdrag er å ta vare på viktig dokumentasjon av samfunnsutviklingen. Denne saken er et viktig eksempel som belyser konsekvensene av enkeltmenneskets møte med medienes makt. Schjenkenarkivet har høy informasjonsverdi. Den representerer fenomener som «mediemakt» og «medieoffersyndrom». Den store oppmerksomhet saken fikk i offentligheten gjør også at dette uten tvil er materiale som er i allmenhetens interesse. For medievitere og andre forskere antar vi at dette vil gi en unikt innblikk i hvilken metodikk, fremstilling og vinkling media benyttet og drøftet, sier Espen Sjøvoll, avdelingsdirektør for Forvaltning i Arkivverket.

Erik Schjenken er glad for at dokumentasjonen nå bevares i Arkivverket:
– Helt siden 2007 har denne saken produsert mye dokumentasjon. Ingen ville noen gang klare å samle alle sider av denne saken slik jeg hadde, og jeg var ikke komfortabel med å kaste det. Jeg visste også at det har vært, og kunne være senere, interesse for innsyn i ulike dokumenter. Jeg har blitt kontaktet av forfattere til ulike fagbøker, og forskere som har stilt meg ulike spørsmål som jeg har måttet lete frem i dokumentasjonen. Jeg har også vært nødt til å korrigere feil og usannheter gjennom dokumentasjon jeg hadde tilgjengelig. Jeg ble veldig glad da Arkivverket konkluderte med at de ønsket å bevare arkivet, sier Schjenken.

Det er ikke bare rettens behandling av mediesakene som er dokumentert, men bilagene i saken gir også innsyn i hvordan Helsetilsynet behandlet «Ambulansesaken», hvordan Likestillings- og diskrimineringsombudet behandlet den samme saken og dessuten en SKUP-Metoderapport fra journalist Kjetil S. Østli, som i Aftenpostens A-magasinet etterprøvde de opprinnelige mediefremstillingene og kastet nytt lys over saken.

Arkivet er ikke fritt tilgjengelig. Medieforskere og andre må søke om tilgang.

Arkivverket har ansvar for å bevare arkiver etter norsk mediesektor og oppbevarer arkivene etter pressens sentrale organisasjoner som Norsk Presseforbund, Mediebedriftenes Landsforening (Norske Avisers Landsforbund), Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Pressens Faglige Utvalg med flere, sammen med materiale fra en rekke avisbedrifter og personer. Totalt utgjør dette rundt 90 pressearkiver fordelt på over 300 hyllemeter. Avisene oppbevares hos Nasjonalbiblioteket.