Med strekkode på ryggen avslørte humlene hvordan insektmiddel påvirker atferden

En desorientert humle er ikke bare en dårligere matsanker. Den er også en mindre effektiv pollinator.

Derfor ville forskere se på oppførselen til humler når de var utsatt for et plantevernmiddel som har vist seg å påvirke orienteringsevnen. Og de ville sjekke hva som skjedde i et typisk nordisk humlemiljø.

Over 1000 humler fikk festet hver sin kode på ryggen slik at forskerne kunne følge med på hvordan de oppførte seg. De kunne se hvor ofte de fløy av gårde etter mat, hvor lenge de var borte og hvor lang arbeidsdagen var. Kodesystemet kalles bCODE, og fungerer på samme måte som en strekkode eller en QR-kode.

– Et kamera tok bilder hver gang humla gikk inn og ut av humlekassen, og så hadde vi et dataprogram som tolket bildene og så etter kodene på ryggen, sier Pawel Kolano.

Det var han som under mastergraden ved Institutt for biovitenskap utførte den pirkete jobben med strekkodene og med å tolke de 5,5 millioner bildene. Nå er funnene fra studien publisert i tidsskriftet Journal of Pollination Ecology.

– Helt ned på individnivå kunne vi se på antall turer, fordeling gjennom døgnet og hvor lenge de var ute, sier Kolano til Titan.uio.no.

– Dette er viktige parametere som sier noe om hvor mye nektar de klarer å ta med seg tilbake. Dermed påvirker det også hvor effektive humlene er i pollineringen, sier professor Katrine Borgå ved Institutt for biovitenskap.

Humlene var fordelt i 36 ulike kolonier der de levde sammen med andre humler uten strekkode.

Sprøytet med insektmiddel

I tillegg ble noen av humlene sprøytet med insektmiddelet klotianidin. Dette tilhører en gruppe plantevernmidler som kalles neonikotinoider.

De er ikke lenger tillatt å bruke i landbruket i Norge og Europa, men brukes fortsatt i stor utstrekning i USA og i andre deler av verden.

– Stoffene har også lang halveringstid i jorda, og kan derfor være negative for dyr i jordbunnen, sier Borgå.

I eksperimentet fikk noen humlebol en kraftig dose, andre bol fikk litt mindre, og en kontrollgruppe fikk holde på uten sprøyting. Men selv den kraftigste dosen var ikke urealistisk høy sammenlignet med hva som kan forekomme ute i naturen.

– Tidligere forskning har vist at klotianidin virker på en spesifikk del av hjernen til humla som gjør at den sliter med hukommelse og navigasjon, sier Kolano.

– Klotianidin virker som en slags nervegift, ganske likt som nikotin. Det er tidligere vist at humlene blir litt desorienterte, sier Borgå.

Hensikten med eksperimentet var å se om atferden til de giftutsatte humlene endret seg avhengig av temperatur og nedbør.

– Ved lave temperaturer var forskjellen mellom kontrollgruppa og de eksponerte gruppene veldig stor. Ved høye temperaturer var forskjellen mindre, sier Kolano.

Regnvær så ikke ut til å ha så mye å si, men gradestokken viste seg altså å være viktig.

– Turene varte lenger når det var plantevernmidler til stede og det var lav temperatur. Det tolker vi som at de er mindre effektive i matsankingen, sier Kolano.

Må ta hensyn til norsk klima

De negative effektene av plantevernmiddelet ble altså forsterket når det var kjølig og kaldt. Dette synes Borgå er en veldig interessant oppdagelse.

– Mange av testene av plantevernmidler i Europa er gjort under sør- og mellomeuropeiske klimaforhold. Her i nord er det våtere og kaldere, sier hun til Titan.uio.no.

Siden det viste seg at lav temperatur hadde mye å si for flyveatferden til humlene, forteller det at det kanskje ikke er nok med sør- og mellomeuropeiske tester når vi skal vurdere bruk av insektmidler her i Norge.

– Dette er absolutt viktig å vurdere for andre kjemikalier. Det nordiske klimaet har en effekt, og det har en negativ effekt. Det er viktig å ta med videre, sier Borgå.

Tekst: Eivind Torgersen/Titan.uio.no

Vitenskapelig artikkel:

Pawel Jan Kolano, Katrine Borgå og Anders Nielsen: Temperature sensitive effects of the neonicotinoid clothianidin on bumblebee (Bombus terrestris) foraging behaviour, Journal of Pollination Ecology, juli 2020.

Fakta:

Om NEOPOLL-prosjektet

NEOPOLL er et akronym for Effects of Neonicotinoids and Temperature on Crop Pollination.
Forskerne ser på effekten av plantevernmidler under nordiske forhold.
Prosjektet ledes av Anders Nielsen ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES).