Matematikkvansker er like utbredt som dysleksi. Hvorfor har så få hørt om det?
Hør podkasten her >>
For Mads Johan Øgaard (28) var matematikk alltid det vanskeligste faget på skolen. Uansett hvor mye han jobbet med leksene, fikk han det bare ikke til.
— Det satt seg veldig tidlig hos meg som et underliggende stressmoment i livet. Jeg satt i timevis med matematikkleksene og var livredd for å ikke få det til. Hvert år ble det bare verre og verre, forteller han.
Strevde med tid
Mads lærte ikke klokka før han var voksen, og som liten var det vanskelig for ham å forholde seg til tid.
— Jeg bodde fem minutter unna skolen, men jeg hadde ikke noen forståelse av hvor lang tid fem minutter var. Derfor gikk jeg alltid hjemmefra lenge før jeg måtte for å forsikre meg om at jeg rakk skolen. Selv om jeg måtte vente en halvtime, forteller han.
Diagnosen
Mads har matematikkvansker, også kalt dyskalkuli. Gjennom livet har han kjent på både skam og fortvilelse, og ofte fått høre at han er dum som ikke får til matte. Til tross for dette, har han både fullført skolen og tatt utdannelse. Han har en master i spesialpedagogikk og en bachelor i animasjon og jobber i dag som illustratør og animatør, i tillegg til å holde foredrag og kurs om sine erfaringer med dysleksi og dyskalkuli.
— Det har jo gått veldig bra med meg. Jeg har funnet mine metoder og taktikker, og det hele startet da jeg fikk dyskalkulidiagnosen i åttende klasse, sier Mads.
Heldig med læreren
På ungdomsskolen fikk Mads en matematikklærer som visste råd.
— Hun var genuint interessert i temaet matematikkvansker og brukte kreative metoder for å lære meg å forstå matematikken. Hun plasserte meg blant annet sammen med de beste i klassen, noe som gjorde at jeg lærte av dem også. Matematikk ble plutselig gøy, og jeg fikk toppkarakterer mens jeg hadde henne som lærer, forteller Mads.
Fortellingene til Mads danner bakteppe for diskusjonen med gjestene podkasten.
En jobb å gjøre
Selv om matematikkvansker er like utbredt som dysleksi, er det få som har hørt om det. Hvorfor er det egentlig slik?
— Det er blant annet fordi det er et mye yngre forskningsfelt, og vi vet jo noe om at det tar tid å få forskning ut i praksis. Vi har en jobb å gjøre med å spre kompetansen på feltet, fordi vi vet at elevene og barna som strever med det er der.
Det sier Anita Lopez-Pedersen. Hun jobber i dag som førsteamanuensis ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Oslo Met, og skal veldig snart begynne som førsteamanuensis i matematikk på Universitetet i Oslo. Der skal hun blant annet jobbe med en av forskningsprosjektene i SpedAims.
Mange spørsmål
Lopez-Pedersen er en av gjestene i episoden, og sammen med Jeanette Lindhart Bauer, fagleder og rådgiver i Nittedal PPT, svarer hun på spørsmål som:
- Hva er egentlig matematikkvansker?
- Dyskalkuli. Matematikkvansker. Hva er riktig å si?
- Hvordan går det videre i livet med de som strever med matematikk?
- Hva er god spesialundervisning for elever med matematikkvansker?
- Hva bør man gjør som foreldre hvis barnet strever med matte?
- Hva bør man ikke gjøre?
Programleder og produsent er Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.
Nøkkelord
Kontakter
Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver ved SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.
Telefon: 92 82 14 94
Fredrik Solli WandemKommunikasjonsrådgiverSpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering
Tel:92821494f.s.wandem@isp.uio.noBilder
Lenker
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering er finansiert av Forskningsrådet og er samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.
Vår hovedidé er å bringe ledende forskere og lovende yngre forskere sammen for å løfte kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge.
Forskningen i senteret er bygget opp rundt fire sentrale spørsmål:
- HVEM trenger spesialundervisning, og NÅR bør de få den?
- HVA skal spesialundervisningen inneholde, og HVORDAN bør den gis?
Les mer om SpedAims her.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Ingrid vokste opp uten å vite at hun hadde Tourettes syndrom15.2.2024 08:54:47 CET | Pressemelding
— Det var veldig tøft. De andre barna lo av meg, pekte på meg og utestengte meg. Jeg hadde ingen venner, og jeg følte meg helt alene i verden, forteller hun. Hør hele hennes historie i podkasten "Det virker!"
Det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det5.2.2024 08:00:00 CET | Pressemelding
De samiske språkene er truet. Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk. Dette vil norske forskere få en bedre forståelse av, slik at det er mulig å gjøre noe med. — Forskningen vår kan bidra til å styrke samisk språkopplæring ved å gi oss kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruk av samisk, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet.
Lærerne er knallgode på utforsking tross vag læreplan10.1.2024 07:15:00 CET | Pressemelding
Ny rapport: Norske videregående-klasserom preges sterkt av utforskende arbeid, både lærerstyrt og elevdrevet. – Vi ser at den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart, sier forskerne.
Hvordan foregår utdanning og opplæring i fengsel?3.1.2024 07:15:00 CET | Pressemelding
På grunn av en oppvekst preget av kaos, uro og kriminalitet, har ikke «Isak» fullført skolegangen sin. Dette prøver han å gjøre noe med, samtidig som han soner dommen sin i Oslo fengsel. Hør historien til "Isak" i siste episode av "Det virker!".
PISA 2022: Fleire elevar presterer under kritisk grense5.12.2023 11:45:52 CET | Pressemelding
− Resultata viser ein stor tilbakegang i dei tre fagområda matematikk, lesing og naturfag, seier Fredrik Jensen, prosjektleiar for PISA i Noreg.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom