UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Matematikkvansker er like utbredt som dysleksi. Hvorfor har så få hørt om det?

Del
Mads var voksen da han lærte seg klokka. Da han var liten var det "før og etter Barne-TV" som var hans forståelse av tid. Andre episode av podkasten "Det virker!" handler om matematikkvansker.
Hva er egentlig matematikkvansker? Det er ett av mange spørsmål du får svar på i andre episode av podkasten «Det virker!». Foto: Colourbox
Hva er egentlig matematikkvansker? Det er ett av mange spørsmål du får svar på i andre episode av podkasten «Det virker!». Foto: Colourbox

Hør podkasten her >>

For Mads Johan Øgaard (28) var matematikk alltid det vanskeligste faget på skolen. Uansett hvor mye han jobbet med leksene, fikk han det bare ikke til. 

— Det satt seg veldig tidlig hos meg som et underliggende stressmoment i livet. Jeg satt i timevis med matematikkleksene og var livredd for å ikke få det til. Hvert år ble det bare verre og verre, forteller han.

Strevde med tid

Mads lærte ikke klokka før han var voksen, og som liten var det vanskelig for ham å forholde seg til tid. 

— Jeg bodde fem minutter unna skolen, men jeg hadde ikke noen forståelse av hvor lang tid fem minutter var. Derfor gikk jeg alltid hjemmefra lenge før jeg måtte for å forsikre meg om at jeg rakk skolen. Selv om jeg måtte vente en halvtime, forteller han.

Diagnosen

Mads har matematikkvansker, også kalt dyskalkuli. Gjennom livet har han kjent på både skam og fortvilelse, og ofte fått høre at han er dum som ikke får til matte. Til tross for dette, har han både fullført skolen og tatt utdannelse. Han har en master i spesialpedagogikk og en bachelor i animasjon og jobber i dag som illustratør og animatør, i tillegg til å holde foredrag og kurs om sine erfaringer med dysleksi og dyskalkuli.

— Det har jo gått veldig bra med meg. Jeg har funnet mine metoder og taktikker, og det hele startet da jeg fikk dyskalkulidiagnosen i åttende klasse, sier Mads. 

Heldig med læreren

På ungdomsskolen fikk Mads en matematikklærer som visste råd.

— Hun var genuint interessert i temaet matematikkvansker og brukte kreative metoder for å lære meg å forstå matematikken. Hun plasserte meg blant annet sammen med de beste i klassen, noe som gjorde at jeg lærte av dem også. Matematikk ble plutselig gøy, og jeg fikk toppkarakterer mens jeg hadde henne som lærer, forteller Mads.

Fortellingene til Mads danner bakteppe for diskusjonen med gjestene podkasten.

En jobb å gjøre

Selv om matematikkvansker er like utbredt som dysleksi, er det få som har hørt om det. Hvorfor er det egentlig slik? 

— Det er blant annet fordi det er et mye yngre forskningsfelt, og vi vet jo noe om at det tar tid å få forskning ut i praksis. Vi har en jobb å gjøre med å spre kompetansen på feltet, fordi vi vet at elevene og barna som strever med det er der.


Det sier Anita Lopez-Pedersen. Hun jobber i dag som førsteamanuensis ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Oslo Met, og skal veldig snart begynne som førsteamanuensis i matematikk på Universitetet i Oslo. Der skal hun blant annet jobbe med en av forskningsprosjektene i SpedAims.

Mange spørsmål

Lopez-Pedersen er en av gjestene i episoden, og sammen med Jeanette Lindhart Bauer, fagleder og rådgiver i Nittedal PPT, svarer hun på spørsmål som:

  • Hva er egentlig matematikkvansker?
  • Dyskalkuli. Matematikkvansker. Hva er riktig å si?
  • Hvordan går det videre i livet med de som strever med matematikk?
  • Hva er god spesialundervisning for elever med matematikkvansker?
  • Hva bør man gjør som foreldre hvis barnet strever med matte?
  • Hva bør man ikke gjøre? 

Hør podkasten her >>

Programleder og produsent er Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.

Nøkkelord

Kontakter

Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver ved SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.


Telefon: 92 82 14 94

Bilder

Hva er egentlig matematikkvansker? Det er ett av mange spørsmål du får svar på i andre episode av podkasten «Det virker!». Foto: Colourbox
Hva er egentlig matematikkvansker? Det er ett av mange spørsmål du får svar på i andre episode av podkasten «Det virker!». Foto: Colourbox
Last ned bilde
Jeanette Lindhart Bauer, fagleder og rådgiver i Nittedal PPT, og Anita Lopez-Pedersen, førsteamanuensis ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Oslo Met snakker om matematikkvansker i andre episode av "Det virker!". Foto: Fredrik Solli Wandem, SpedAims
Jeanette Lindhart Bauer, fagleder og rådgiver i Nittedal PPT, og Anita Lopez-Pedersen, førsteamanuensis ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Oslo Met snakker om matematikkvansker i andre episode av "Det virker!". Foto: Fredrik Solli Wandem, SpedAims
Last ned bilde
Mads Johan Øgaard (28) forteller om livet med matematikkvansker i andre episode av «Det virker!» Foto: Privat.
Mads Johan Øgaard (28) forteller om livet med matematikkvansker i andre episode av «Det virker!» Foto: Privat.
Last ned bilde
Det virker! - en podkast om spesialpedagogikk er produsert av SpedAims - senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.
Det virker! - en podkast om spesialpedagogikk er produsert av SpedAims - senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet

UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Postboks 1161 Blindern
0318 Oslo

http://www.uv.uio.no

SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering er finansiert av Forskningsrådet og er samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger.

Vår hovedidé er å bringe ledende forskere og lovende yngre forskere sammen for å løfte kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge. 

Forskningen i senteret er bygget opp rundt fire sentrale spørsmål:

  • HVEM trenger spesialundervisning, og NÅR bør de få den?
  • HVA skal spesialundervisningen inneholde, og HVORDAN bør den gis?

Les mer om SpedAims her.

Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det5.2.2024 08:00:00 CET | Pressemelding

De samiske språkene er truet. Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk. Dette vil norske forskere få en bedre forståelse av, slik at det er mulig å gjøre noe med. — Forskningen vår kan bidra til å styrke samisk språkopplæring ved å gi oss kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruk av samisk, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye