Mangler kunnskap om egen pensjon

En undersøkelse utført av Agri analyse for Landkreditt viser at kun 25 prosent av bøndene mener de har oversikt over hva de vil få i samlet, årlig pensjon fra offentlige ordninger, tjenestepensjon og privat pensjonssparing.

Seks av ti svarer nei, mens 15 prosent oppgir at de er usikre.

– Vi har kun spurt om et anslag med en feilmargin på 20000 kroner begge veier. Allikevel viser svarene at tre fjerdedeler av bøndene ikke kjenner sin fremtidige pensjonsøkonomi. Det betyr at kunnskapen er langt lavere enn ønskelig, sier Marianne Kirchoff, banksjef for landbruk i Landkreditt Bank.

Har pengene på bok

Undersøkelsen viser også at bøndene er svært forsiktige med sparepengene sine. Drøyt halvparten benytter en sparekonto i banken. Andelen som benytter seg av andre spareprodukter er beskjeden.

– En tredjedel er inne i aksjefond. 17 prosent sparer i pensjonsprodukter og snaut fem prosent plasserer penger i rentefond. En spareprofil der det vesentlige av midlene er plassert på bankkonto gir begrensende muligheter for avkastning, sier Kirchoff.

30 prosent oppga at de ikke hadde noen sparekapasitet av betydning.

Undersøkelsen avdekker store ulikheter mellom kvinner og menn innenfor bondeyrket, både når det gjelder pensjonskunnskap og spareatferd.

Kvinnene scorer lavest

– Vi ser dessverre at kvinnene scorer langt lavere enn menn på kunnskap om egen pensjonsøkonomi. Samtidig beholder de i større grad sparepengene på bankkonto, der avkastningen blir ytterst liten, sier Kirchoff.

Hun mener at både kvinner og menn i landbruket må ta grep selv for å sikre en romslig økonomi som pensjonister.

– De blir ikke tatt automatisk vare på, i motsetning til mange ansatte i større bedrifter eller offentlig virksomhet. Derfor er det viktig å ha en egen plan, og at sparingen omfatter produkter som gir reell verdiøkning over tid.

I kontakten med næringen og landbrukets organisasjoner ønsker Landkreditt nå å bidra med kunnskap og råd om personlig økonomi for bønder.

– Det viktigste er å få frem hvordan små grep kan gi langsiktig, positiv effekt. Å sette 1000 kroner per måned i aksjefond i tiårsperioden fra man er 25 til man blir 35, vil ved en normal markedsutvikling med stor sannsynlighet gi en sparekapital på opp mot 2 millioner når man blir 70, sier Marianne Kirchoff.