Mangel på tydelige rammer i lovverk kan bremse bærekraftsarbeid

Norske virksomheter har tatt inn over seg behovet for å sikre en bærekraftig fremtid, og det jobbes godt og aktivt med å koble sammen bærekraftarbeidet med virksomhetsstrategier. Likevel finnes det fortsatt noen hindre som bremser arbeidet. Mangelen på standardiserte rammer for bærekraft i lovverk, retningslinjer for rapportering og måling som kan virke for generiske og lite konkrete på enkeltområder og for detaljert på andre, og økonomiske insentiver er noen av de største utfordringene når det kommer til praktisk gjennomføring av bærekraftstrategiene.

Det viser undersøkelsen «Bærekraft i praksis» som Rambøll Management Consulting har gjennomført blant norske private virksomheter. I undersøkelsen, som er en av Norges største om strategisk arbeid med bærekraft, er rundt 500 private virksomheter spurt om hvordan de utformer, gjennomfører og følger opp sine strategiske ambisjoner og mål. Herunder også rammer og verktøy, samt utfordringer og muligheter for å skape endring og resultater.

Flere private bedrifter med bærekraftsstrategi
For hele 7 av 10 virksomheter er bærekraft tett integrert i overordnet forretningsstrategi. Dette gjelder spesielt virksomheter med mer enn 250 ansatte. Undersøkelsen viser også at hele 70 prosent av virksomheter i privat sektor, mot 30 prosent i det offentlige, har en tydelig definert bærekraftstrategi.

Annabelle Lefébure-Henriksen, leder for strategisk bærekraftsrådgivning i Rambøll Management Consulting, ser noen tydelige faresignaler blant norske virksomheter.

-I en norsk kontekst med blant annet Åpenhetsloven som trådte i kraft i vår, og hvor man i juni 2023 skal redegjøre for aktsomhetsvurderingen hva man har gjort, og hvor mange virksomheter fortsatt er der at de ikke vet hvordan man skal gjennomføre strategien, da begynner man å slite litt. Dette arbeidet burde være godt i gang allerede.

Åpenhetsloven, som kan defineres som sosial bærekraft, er i tråd med det økte kravet om et ansvarlig næringsliv. Over hele Europa er virksomheter i ferd med å tilpasse seg krav om å utføre risikovurderinger som dekker menneske- og arbeidsrettigheter, klima, miljø, antikorrupsjon, hvitvasking og andre økonomiske misligheter, i egen virksomhet og i leverandørkjeden.

-Det er selvsagt store variasjoner, men jeg er litt overrasket over hvor lite det har vært snakket og skrevet om nettopp denne problemstillingen. For de virksomhetene som allerede har en bærekraftsstrategi, men ikke har iverksatt den må de ta tak ganske raskt nå. De må starte kartleggingsjobben, jobbe ser bakover i verdikjeden og danne seg et risikobilde, sier Annabelle Lefébure-Henriksen

Bravida, den store nordiske leverandøren av prosjekt og service innenfor elektro, rør og ventilasjon kan kjenne seg igjen i både funnene fra undersøkelsen «Bærekraft i praksis», og arbeidet med å tilpasse seg EUs regelverk.

Strategi knyttet til FNs bærekraftsmål
–Det hjelper ikke om bærekraft er noe som bare diskuteres av ledelsen, det må ut til alle ansatte, sier Karin Wasskog. Hun er fagansvarlig for kvalitet og miljø i Bravida, og forteller om virksomhetens bærekraftsarbeid som det har vært jobbet med over flere år for å nå målet om å være klimanøytral innen 2045. Bravida leverer bærekraftregnskap som en del av sin årsrapport, og har gjort det siden 2017.
–Det store paradigmeskifte vil være innenfor klima og miljø, men for oss i Bravida betyr bærekraft i tillegg til tiltak for redusert klima, energi- og ressursbruk også å ha høy oppmerksomhet rundt de tre hoveddimensjonene etikk, transparens og det generelle samfunnsansvaret vi har. Wasskog forteller at Bravidas bærekraftstrategi koblet til å oppfylle FNs globale mål for bærekraftig utvikling. I den forbindelse har også Bravida knyttet seg til UN Global Compact, som er et nettverk opprettet for å dele erfaringer og lære mer om rapportering innen samfunnsansvar, klima og bærekraft. Uklare krav og forventninger fra myndigheter er noe Bravida erfarer.

Det offentlige må følge opp sine krav
–I EU har det nye energikravet allerede tredd i kraft som et lovkrav. Her hjemme er det vårt inntrykk at virksomhetene og næringen ofte ligger langt foran i forhold til myndighetskrav, og også på eget initiativ etablerer rutiner for måling av bærekraftsarbeidet. I Kristiansand bekrefter Bravidas regiondirektør Trond-Lauritz Larsen inntrykket av at det offentlige henger etter.
– Kommuner og statlige virksomheter må være bevisste og sette krav til hele verdikjeden som skal levere i prosjekter. Det er viktig at de som eiere er tro til de krav de selv setter slik at virksomhetene som har tatt kostnaden med å tilby bærekraftige tjenester også vinner på det i prosesser med det offentlige. Han nevner serviceavtaler på kommunale bygg som et eksempel hvor krav til bærekraftige løsninger må dokumenteres for å bli vurdert.
–Erfaringen viser dessverre at den faktoren ofte ikke betyr noe. Økonomi og pris veier tyngre, og etter kriteriene oppleves dette mer som «nice to have» enn «need to have», sier Larsen.

Initiativ som settes pris på lokalt
Bravida har gått i front ved å etablere såkalte Green HUB’er, som er en sentral for montører i bykjernen i flere av de største byene i Norden. Slik kan Bravida tilby sine tjenester i sentrumsnæreområder levert på en tverrfaglig, bærekraftig og miljøvennlig måte. Montørene henter her både sykler, sparkesykler og elektriske kjøretøy, som både reduserer Bravidas og kundenes klimagassutslipp.

–Isolert sett hadde det for oss på kort sikt vært mer lønnsomt å ikke gjøre dette, men samtidig er det også et steg på veien mot selv å sette krav til våre leverandører om at de skal levere på byggeplasser på en utslippsfri måte. Næringsforeningen i Kristiansand har nominert Bravidas Green HUB til prisen for Årets initiativ for bidraget til en positiv samfunnsutvikling i sørlandsbyen.

I Rambøll Management Consulting er Annabelle Lefébure-Henriksen og hennes team vel forberedt på å kunne hjelpe virksomheter som sliter med å få gjennomført sine bærekraftstrategier.

-Vi har erfaringer med å utvikle strategier og handlingsplaner for hvordan virksomheter får implementert planene og vi kjenner til eksisterende regelverk. Som et rådgivende ingeniørselskap med mange fagdisipliner handler det også om å forstå hvordan bedriftene jobber. Det er ikke bare en teoretisk øvelse for oss, vi har vår styrke i å kunne spesialtilpasse løsninger til hver enkelt bedrift. Gjennom vår tverrfaglighet har vi kompetanse som gjør oss gode til nettopp å operasjonalisere løsningene, avslutter Annabelle Lefébure-Henriksen.