Mange er redde for senvirkninger av korona

Tallene kommer fra en undersøkelse Norstat har gjort for Frende Forsikring. Undersøkelsen viser at de yngste er mest bekymret, mens folk i nord bekymrer seg minst.

- Vi har vært i en unntakstilstand med mye usikkerhet lenge. Vi har lite erfaring med sykdommen, men vet at den kan bli alvorlig, sier psykolog Oshadie Samarkoon i Eyr. Hun er ikke overrasket over at såpass mange er bekymret.

- Vi kan dessverre ikke forsikre oss mot angst, men vi kan jobbe med hvordan vi takler den. Senvirkninger vet vi lite om, men vi hører mye om dem. Det er en dårlig kombinasjon for hodene våre, sier rådgivende lege i Frende Forsikring, Helge Skjerven.

Når blir frykten farlig?
Skjerven sier at frykt er sunt, for de fleste.

- Det er til og med en forutsetning for å klare å holde tilstrekkelig smittevern, men hos noen går det altfor langt. Da blir redselen en større belastning enn pandemien, sier han.

- Hvis du bekymrer deg for noe du ikke kan gjøre noe med, er det en dårlig strategi. For eksempel hvis du bekymrer deg så mye at du ikke greier å konsentrere deg om jobben din, selv når du sitter trygt på hjemmekontoret, sier Samarkoon i Eyr.

- Plutselig har du sluttet med ting du liker, du unngår folk og angsten har fått en for stor plass i livet. Da bør du ta tak i det, sier Skjerven i Frende.

Her bor de reddeste
I Møre og Romsdal er frykten for senvirkninger klart størst. Her er hele 4 av 5 bekymret (81 prosent), ifølge Frendeundersøkelsen.

 - Vestland følger på andreplass. Det er tydeligvis i vest at bekymringene er sterkest, sier Skjerven i Frende.

 De minst redde bor i nord. I Troms og Finnmark er 57 prosent bekymret.

 Slik håndterer du frykten
- Først og fremst må du stole på at myndighetene har det beste beslutningsgrunnlaget og etterleve smittevernrådene som best du kan. Du kan ikke styre dette, da må du prøve å gjøre det beste ut av det. Lytt til fagfolk og snakk med noen du stoler på, eller en psykolog, hvis du sliter, sier han.

- Prøv å utfordre tankene litt. Tenk: «Ja, dette skjer, men hvor sannsynlig er det egentlig at det vil skje akkurat meg?» Vi bekymrer oss også mindre hvis vi gjør noe vi trives med, så det kan også være fint å distrahere seg selv litt, sier psykolog Oshadie Samarkoon i Eyr.

 De yngste er mest bekymret
Frendeundersøkelsen viser at det er de yngste som bekymrer seg mest for senvirkninger.

• 18-29 år: 69 prosent
• 30-39 år: 70 prosent
• 40-49 år: 60 prosent
• 50-59 år. 61 prosent
• 60-99 år: 57 prosent

- Jeg tror de yngste er bekymret for hvordan pandemien kan påvirke fremtiden med tanke på studier, jobb, økonomi og etablering av familie. Senvirkningene vi hører om er uheldige i en fase hvor du skal fullføre utdannelse og etablere deg i et arbeidsliv, sier Oshadie Samarkoon.

- Bekymringene i 30-årene handler ofte om å ivareta egne barn og familie. Jo mindre etablert du er, jo mer sårbar er du. Vi må heller ikke glemme at pandemien er noe vi har hørt om lenge, og det setter seg litt fast. Kanskje har de litt eldre større evne til å sile ut det de hører, sier psykolog Oshadie Samarkoon i Eyr.

 FAKTA: Her er flest bekymret

1. Møre og Romsdal – 81 prosent
2. Vestland – 69 prosent
3. Vestfold og Telemark – 66 prosent
4. Oslo – 64 prosent
5. Rogaland – 63 prosent
6. Innlandet – 62 prosent
7. Viken – 60 prosent
8. Nordland 59 prosent
9. Agder – 59 prosent
10. Trøndelag – 57 prosent
11. Troms og Finnmark – 54 prosent