Forskningsrådet

Mammografiprogrammet har redusert dødeligheten ved brystkreft med mellom 20 og 30 prosent

Del

Forskningsrådet har gjennomført en forskningsbasert evaluering av det nasjonale Mammografiprogrammet. Evalueringen konkluderer med at målet om 30 prosent redusert dødelighet av brystkreft nesten er nådd.

Mammografiprogrammet inviterer alle kvinner mellom 50 og 69 år til mammografiundersøkelse annet hvert år. Programmet ble etablert som et pilotprosjekt i fire fylker i 1995/96, og ble landsdekkende i 2004. Formålet med mammografi er å oppdage svulster på et så tidlig stadium at effektiv behandling kan iverksettes og dødeligheten reduseres.

Fredag 5. juni mottar Helse- og omsorgsminister Bent Høie den forskningsbaserte evalueringen av Mammografiprogrammet fra den oppnevnte styringsgruppen. Evalueringen har undersøkt om intensjonene med Mammografiprogrammet er oppnådd.

– Vi mener at de mest pålitelige studiene antyder en redusert dødelighet av brystkreft for inviterte kvinner i alderen 50-69 år, fulgt til 79 år, på 20-30 prosent som følge av hele Mammografiprogrammet. Avhengig av øynene som ser, så kan reduksjonen sies å være i nærheten av hovedmålet på 30 prosent, sier leder for styringsgruppen, professor Roar Johnsen ved NTNU.

Solid faglig evaluering
Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd, er godt fornøyd med evalueringen og styringsgruppens arbeid.

– Dette er et godt eksempel på en forskningsbasert evaluering. Forskningsrådets rolle har vært å finne de rette forskerne til å gjøre jobben. Vi er veldig fornøyd med måten styringsgruppen og forskerne har gjennomført evalueringen på, sier han.

– Det har vært stilt spørsmål ved nytten av mammografiscreening. Derfor er det meget nyttig å få en solid forskningsbasert evaluering på dette området, legger han til.

7. september arrangerer Forskningsrådet nasjonal konferanse for resultatene. Mer informasjon om denne finner du her.

Overdiagnostisering
Evalueringen har undersøkt en rekke sider ved Mammografiprogrammet og fastslår blant annet at sannsynligheten for å bli overdiagnostisert ved en screening er fem ganger så høy som sannsynligheten for å unngå å dø av brystkreft.

Blant 10 000 kvinner som inviteres til 10 screeningrunder vil rundt 377 få påvist brystkreft eller forstadier til brystkreft ved screeningen. Av disse vil rundt 27 kvinner unngå å dø av brystkreft som følge av tidlig diagnose og behandling, mens rundt 142 kvinner forventes å få påvist sykdom som ikke ville blitt oppdaget i kvinnens levetid uten screening.

– Det er viktig å huske at det hefter stor usikkerhet ved disse tallene, og at hver enkelt kvinne må vurdere fordeler og ulemper utfra sin egen situasjon når hun skal bestemme seg for om hun vil delta eller ikke, sier Johnsen.

Fungerer som forventet
Omtrent tre fjerdedeler av de inviterte kvinnene mellom 50 og 69 år møter til screening.

De beregnede kostnadene per screeningrunde er 574 millioner kroner, eller 1389 kroner per undersøkte kvinne i 2012, inkludert kostnader ved screeningsundersøkelser og etterundersøkelser, samt indirekte kostnader.

Resultatene fra evalueringen tyder på at Mammografiprogrammet som helhet fungerer slik det kunne forventes, utfra de fleste systematiske gjennomganger av tidligere forsøk. Fra et samfunnsperspektiv ser det ut til at balansen mellom kostnader og effekt i er innenfor det nivået helsemyndighetene definerer som akseptabelt for helsetjenester, konkluderer evalueringen.

For mer informasjon se evalueringens nettside hos Forskningsrådet.

Nøkkelord

Kontakter

Geir Aas,
Kommunikasjonsrådgiver Norges forskningsråd,
gaa@forskningsradet.no
45688608

Henrietta Blankson,
Koordinator Norges forskningsråd,
hbl@forskningsradet.no
92233762

Roar Johnsen,
Leder for styringsgruppen og professor ved NTNU
roar.johnsen@ntnu.no
91897121

Dokumenter

Om Forskningsrådet

Forskningsrådet
Forskningsrådet
Drammensveien 288
0283 OSLO

22 03 70 00https://www.forskningsradet.no

Forskningsrådet er den nasjonale organisasjonen for finansiering av forskning og eksperimentell utvikling (FoU) og FoU-støttet innovasjon. Forskningsrådet skal være en markert forsknings- og innovasjonspolitisk aktør nasjonalt og internasjonalt, en strategisk investor, en synlig og inkluderende samfunnsaktør og en kunnskapsbasert rådgiver. Gjennom disse rollene skal vi legge til rette for utviklingen av sterke forsknings- og innovasjonsmiljøer som hevder seg i den internasjonale konkurransen, skaper innsikt, bidrar til verdiskaping og til å løse de samfunnsutfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. Forskningsrådet skal gi næring til nye ideer, gjøre grensesprengende forskning og radikal innovasjon mulig og jobbe for et samfunn der forskning brukes og deles. 

Følg saker fra Forskningsrådet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Forskningsrådet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Forskningsrådet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom