Må vi vente 5 år for å få like rettigheter? Frigjøring for hvem?

Kvinner med minoritetsbakgrunn, særlig nyankomne innvandrerkvinner i Norge er en spesielt utsatt gruppe når det gjelder vold i nære relasjoner. De mangler selvstendig oppholdstillatelse de første 3 årene og har ofte en marginal posisjon i samfunnet når det gjelder juridiske rettigheter og økonomisk uavhengighet. Manglende selvstendig opphold på grunn av botidskravet på tre år, reduserer innvandrerkvinners muligheter til å finne rettslige løsninger på vold i nære relasjoner og medfører begrenset tilgang til rettsapparatet.  For å forstå omfanget av vold i nære relasjoner blant minoritetskvinner er det viktig å se på dagens utlendingsregelverk som skaper en ubalanse i maktforholdet mellom innvandrerkvinner og menn.

Beklageligvis har regjeringen ved Justis- og beredskapsdepartementet fremmet et forslag om å øke botidskravet med ytterligere to år. MiRA-Senteret mener at et hevet botidskrav vil svekke kvinners likestilling og rettssikkerhet i Norge, og samtidig frata voldsutsatte kvinner mulighet til å trå ut av den voldelige relasjonen før det er for sent.

MiRA-Senteret inviterer pressen til å sette søkelyset på problemstillingen og være tilstede under aksjonen mot innstramminger i utlendingsloven, og for et mer inkluderende og åpent samfunn.

Over 25 organisasjoner er tilsluttet aksjonen: Fagforbundet Oslo, NOAS, Fellesorganisasjonen – FO, JURK, Juss-Buss, Antirasistisk Senter, Norges Kvinnelobby, KUN senter for kunnskap og likestilling, Grenseløs Kjærlighet – Norsk organisasjon for familiegjenforening, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Norsk Kvinnesaksforening, Krisesentersekretariatet, Visjon Forum, Pakistansk Familienettverk, For Fangers Pårørende, Fi Oslo, SV- Sosialistisk Venstreparti, SVs kvinnegruppe, Organisasjon mot offentlig diskriminering, Internasjonale Sosialister, Norges Kristelige Studentforbund, Ungdom mot Rasisme, Partiet Rødt, Vergeforeningen Følgesvennen.