Må utvikling føre til avvikling av natur?

Av: Camilla Fossum Pettersen, Cand. Scient.i ferskvannsøkologi og senior miljørådgiver vannmiljø i Rambøll

I snart 50 år har forskere verden over fulgt 32 000 bestander av ville virveldyrarter, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk. Bestandene er i gjennomsnitt redusert med 69 prosent. Det dokumenterte tapet er desidert størst i tropiske områder – noe som kanskje ikke er så overraskende, siden det nettopp er i tropiske områder av verden at vi finner det største artsmangfoldet, og hvor utviklingen for tiden foregår med høyest tempo. Den aller største nedgangen i antallet ville dyr er dokumentert i Latin-Amerika og Karibia, der bestandene er redusert med hele 94 prosent. Globalt har de overvåkede ferskvannsartene blitt redusert med 83 prosent og i Afrika er reduksjonen på 66 prosent.

Kunnskap om naturtapet har vi hatt i lang tid. Den amerikanske marinbiologen Rachel Carson sa kraftig i fra allerede i verket «Silent spring», som utkom i 1962 og dokumenterte miljøskadene forårsaket av bruk av plantevernmidler. «Det brenner i livets bibliotek» sa Gro Harlem Brundtland under Rio-konferansen for miljø og utvikling i 1992. FNs bærekraftsmål ble ikke nådd i 2020. Målene er revidert og utsatt til 2025. Er vi i rute denne gangen? Statistikken sier nei.

Alle nasjoner har sin egen suverene lovgiving når det gjelder arealbruk. Til tross for at mange nasjoner ratifiserer internasjonale avtaler og implementerer internasjonale direktiver i sine lovverk, er den globale forvaltningen samlet sett for svak til å sikre en bærekraftig utvikling. Det tyder i alle fall statistikken på. Alle, det vil si menneskeheten, har et felles ansvar for at målene nås.

Internasjonale selskaper som globale og rådgivende samfunnsbyggere står i en viktig posisjon til å lede an i arbeidet med å føre framtidens arealbruk inn på et mer bærekraftig spor. Det som typisk kjennetegner bedrifter som gjennomfører det grønne skiftet, er nettopp det at de lever av å selge grønne varer og tjenester, og ikke bare driver grønnvasking av egen virksomhet. Rambøll har i sin forretningsstrategi at bedriften skal være en partner for bærekraftig endring. I det, så ligger det at Rambølls ambisjon er å levere våre kunder tjenester som bidrar til å heve deres bærekraft gjennom vår innsikt, rådgiving og innovative løsninger for natur og bebyggede områder.

Hva betyr det i praksis? I infrastruktur- og eiendomsutviklingsprosjekter tilbyr Rambøll sine kunder å spille på lag for å nå FNs bærekraftsmål. Ved å bringe mer natur inn i byrommene bidrar Rambøll til å i større grad legge til rette for et naturgrunnlag som sikrer livsnødvendige økosystemtjenester som for eksempel forsynende (mat, rent vann, fisk, vilt, bær, sopp), støttende (jordsmonn, primærproduksjon, levesteder for arter), regulerende (flom- og erosjonsbeskyttelse, klimaregulering, kontroll av patogener) og kulturelle (friluftsliv, estetikk, religion og historie) økosystemtjenester.

Å sikre bærekraftige byer og samfunn, livet på land og livet i havet, og å legge til rette for et helsebringende miljø, er helt livsnødvendig i gjennomføringen av det grønne skiftet uten at den biologiske veven rakner. Å bygge natur krever tid, da mange arter krever livsmiljøer som er tidkrevende å bygge opp. Arter kommer, og går når andre arter kommer til. Vi har ingen tid å miste.